Du sa ja…

Categories Blogg

Tre små bokstaver rammet , men du nølte ikke.

Livet ble snudd opp ned , men du sto støtt på dine bein.

Lynet slo meg i bakken , men du brukte dine krefter og løftet meg opp.

Uvissheten tok over , men du sa likevel ja.

 

Ja til meg , ja til en uviss fremtid.

Ja til oss , ja til både liv og død.

Ja til døden skiller oss , ja til resten av mitt liv.

Ja til sorg og tårer , ja til en lidelse så stor.

 

Ingen av oss visste , men du sa likevel ja.

Tryggheten forsvant , men du sa likevel ja.

Sakte så du hvordan jeg forsvant , men du sto på ditt.

Jeg spurte flere ganger , men svaret var ja.

 

Snart er det fire år siden , desember er for alltid et symbol på vårt ja.

Fire år med en sorg så stor , fire år med et hav av tårer.

Fire år der vi har famlet rundt , fire år med et altoppslukende mørke.

Fire år med stadig nye prøvelser , fire år med utfordringer høye som fjell.

 

Men størst av alt er kjærligheten , vi vant til slutt.

Ditt ja har gitt meg lys i et mørke , ditt ja har holdt meg trygg selv om redselen har vært stor.

Sammen har vi klart å skape gleder , latter midt oppi en altoppslukende sorg.

Ditt ja har gitt meg den største gave , ubetinget kjærlighet som enda gror.

 

Takk kjære , takk for at du sa ja.

Ja til meg selv om døden truet , du sa ja når det var som mørkest.

Vårt liv ble aldri slik vi hadde sett for oss , men du valgte likevel å bli.

Sammen skal vi være til siste slutt , vi har begge sagt ja til en udødelig kjærlighet…

8 kommentarer

8 thoughts on “Du sa ja…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *