Omringet av regnbuens farger satt jeg der, mens jeg kikket opp på en fargesprakende himmel.
Et langt år var over, alle mine kamper gikk nå opp i røyk.
Med blanke ark og nye fargestifter ønsket vi et nytt år velkommen, drømmer og håp for fremtiden ble tent på ny.
Smellene vekket en lengsel i meg, med ett skulle jeg ønske jeg var en av de.
En av de som fortsatt hadde en fremtid å se frem til, en av de som fortsatt tør å drømme.
Fargerike smell tok meg tilbake i tid, til en tid hvor drømmene fortsatt levde.
Mens tusenvis av mennesker feiret var jeg en av de, en av de som prøvde å holde tårene tilbake.
Tårer for en usikker fremtid, tårer for livet som engang var.
Der andre så en begynnelse så jeg en slutt, et skritt nærmere enden på en lang reise.
En lysende fargerik himmel påminnet meg på alt jeg har mistet, alt jeg aldri kommer til å få igjen.
Ett år føltes plutselig ut som et helt liv, tom for krefter så jeg et nytt år stige frem i horisonten.
Alt jeg så var et nytt år fylt med nye utfordringer, nye kamper som ventet på meg.
Med tårer i øynene kikket jeg opp, og det var da jeg kjente det.
Jeg følte meg helt tom for ønsker, alle mine ønsker var umulig å oppfylle.
Alt jeg kan ønske meg er tid, men selv det er ikke en selvfølge lenger.
En fargesprakende himmel ble en påminnelse om det som ventet, og med øynene igjen ba jeg en stille bønn, “la 2022 bli et enklere år”….
