Når er det liksom nok?

Jeg kjente det med engang jeg våknet, klumpen i magen ble en påminnelse om hva som ventet. Alt jeg klarte å tenke på i morges var når er det liksom nok, hvor høyt må jeg rope for å nå fram?
I seks år har jeg kjempet for alt jeg nå har, men nå er korthuset i ferd med å rase sammen for godt.

I dag har jeg møte med kommunen, og jeg kjenner på hele kroppen at den stritter imot. Det føles ut som at den store stygge ulven står klar utenfor for å blåse huset ned, og det er ingenting jeg kan gjøre for å forhindre det.
Livet mitt er blitt til en evig kamp, ALS er ikke nok for kommunen, de gir seg ikke før de har fått viljen sin.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hver dag de siste månedene har jeg våknet opp med en klump i magen, redselen for fremtiden ligger som en mørk sky over meg.
Jeg har ingen kontroll på hva som skjer, hele min fremtid ligger i statsforvalteren sine hender.
Den følelsen unner jeg ingen, aldri har jeg følt meg mer sårbar enn jeg gjør nettopp nå.

Alt jeg ønsker meg er frihet, frihet til å bestemme selv.
Jeg vil selv bestemme hvordan min siste tid skal se ut, det er tross alt mitt liv. Det er jeg som skal leve med denne sykdommen, det er jeg som må kjempe. Likevel sitter det noen bak lukkede dører som tror de vet bedre enn meg, bak lukkede dører sitter de og tar beslutninger om mitt liv….