Klokka var ikke mer enn 06.15 når jeg hørte en buldring i trappa , en lyd man sjelden hører på en lørdag her i huset.
Skyvedøren gikk som vanlig opp med et smell , at den døren henger enda er et mirakel.
En liten gutt kom som alltid inn først , full av energi og hoppende som et lite kengurubarn som hadde forlatt mors pung for første gang.
Men buldringen i trappa vedvarte såpass lenge , så lenge at jeg faktisk ble en smule bekymret der jeg lå.
Som en full sjømann kom gubben inn døren , sjanglende prøvde han og sette en fot foran den andre.
En liten gutt hadde ikke fått fullført setningen sin engang før dyna mi ble dratt av , og mens jeg dinglet i løse luften i gubbens armer hørte jeg ordene til en liten gutt.
“Er du våken mamma” ble med ett et unødvendig spørsmål , var jeg ikke våken så var jeg det i hvert fall nå.
I Evas drakt ble jeg sluppet ned på en kald toalettring , og rundt meg spratt en nyfødt kenguru.
Gubben klager over manglende fred og ro , jeg aner ikke har han prater om!
Det er alltid like koselig å høre “nå tisser du mamma”, livet kan vel ikke bli mer perfekt enn det.
Ja eller høre hvor rare puppene mine ser ut , det gir en ekstra boozt på selvtilliten min.
Men når jeg utbrøt “de er rare fordi du har dratt så mye i de” ble det plutselig slutt på alle spørsmålene , en liten gutt stirret på meg med et blikk av både frykt og nysgjerrighet.
Ja sånn går nå dagene her i huset , men idag hadde jeg ikke tid til å svare på alle spørsmålene som nå kom perler på en snor.
Heldigvis kom en utålmodig finnmarking meg til unnsetning , sa jeg virkelig heldigvis???
Men ja nå er vi altså i gang , første stopp ble som alltid Voss.
Her spiser vi alltid frokost på bensinstasjonen , ingenting er som en lunken manipulert stor grillpølse når du skal starte dagen , ja det er i hvert fall gubben sine ord.
Nå er vi på vei opp mot de hvitkledde topper , vi beveger oss inn i vinterlandskapet.
Jeg krysser fingrene for turen går knirkefritt denne gangen også , heldigvis har jeg en yrkessjåfør bak rattet.
Bak i bilen sitter en liten gutt , syngende for full hals på den samme sangen som han har synget på de siste to timene.
Men jeg nyter det , for med en barnestemme i ørene og et landskap som stadig endrer seg utenfor vinduet så kjenner jeg på det , dette er livet på sitt beste….
Ps: Været er ikke akkurat på vår side denne gangen
Litt av en brå start på dagem
Kos dere masse på tur, bedre med synging i baksetet enn surmuling og krangling
Morsom lesning
Gleder meg til å høre hvordan det går videre 
Ha en riktig god tur!! 
Det er sol fra klar himmel når dere kommer til østlandet. Blir nok fint nedover Hallingdal