Frykt har alltid vært en stor del av livet mitt. Frykt for å ikke være god nok, frykt for alt det ukjente. Jeg tror vi alle kjenner på den frykten fra tid til annen, en frykt som hindrer oss i å leve livet til det fulle. Dere vil sikkert ikke tro det, men jeg har alltid hatt et snev av sosial angst. Med mange ukjente mennesker på festlige lag, trakk jeg meg alltid tilbake i et eget hjørne. Det var en forferdelig følelse av ensomhet der jeg satt og prøvde å gjøre meg usynlig mens alle andre festet rundt meg. Ja noen ganger hadde jeg bare lyst til å stikke av.
Men det var ikke bare i festlige lag, det kunne også skje på arbeidsplassen eller i andre situasjoner der det var mange tilstede. Jeg følte meg rett og slett ikke god nok, ikke verdig nok til å tørre å si ifra. Mange ganger var jeg omringet av sterke personligheter som banket i bordet og tok mye plass, da var det lettere å holde kjeft enn å ta opp kampen.
Angsten for å si noe feil eller Gud forby støte noen ble så stor at jeg trakk meg inn i mitt eget skall. Jeg husker hvordan jeg ikke turte å rekke opp hånden i klasserommet selv om jeg viste svaret, for selv om jeg var 99,9% sikker på at jeg viste svaret , så var det alltid en ørliten sjanse for at jeg kunne ta feil. Jeg husker enda hvor rasende jeg var på meg selv over at jeg ikke turte, og hvor fryktelig irriterende det var når klassekameraten ga det svaret som jeg skulle ha sagt.
Nå sitter jeg her og tenker tilbake i tid. Jeg er fullstendig klar over at jeg har gått glipp av muligheter fordi jeg har latt frykten stoppe meg. Det er alltid lett å være etterpåklok, for når man står midt oppi angsten er det ikke like lett å bryte ut. Men om du nå befinner deg på samme sted som jeg engang var så må du prøve og gjøre noe med det. For jeg fikk erfare hvor kort livet er, jeg fikk erfare at det kan være over på et blunk.
Mitt liv er i ferd med å renne ut, jeg vet at jeg nå lever på lånt tid. Men dere har ennå muligheten, en mulighet dere MÅ gripe med begge hender. La ikke frykten for det ukjente hindre deg i å leve, grip enhver mulighet som dukker opp. Mitt råd må være å hoppe først og heller tenke etterpå noen ganger.
Nå er mitt liv endret, for den frykten jeg engang hadde er nå blitt borte. Det er en befrielse å kjenne på at jeg nå kan ta enhver utfordring uten at frykten stopper meg, jeg lever livet mer nå enn jeg gjorde som frisk.
Så kom igjen folkens…
LEV mer, TENK mindre 💜
