En merkelig torsdag

Dagen idag ble helt annerledes enn jeg hadde sett for meg, jeg tror alle fikk seg en virkelighetssjekk idag. For plutselig ble alle barn sendt hjem, dørene ble lukket, og tiden fremover er uviss. Jeg har kjent på den engstelsen en stund, men barna mine har nok vært mer engstelig. Man blir så fryktelig maktesløs, hjelpeløs holder vi pusten.

Jeg fikk meg en støkk idag, engstelsen ble forsterket. For jeg fikk beskjed om at en som går rundt meg hadde vært i kontakt med en som nå er i karantene, og den beskjeden stakk i hjertet. Nå sitter jeg her og avventer nærmere beskjed, og alt jeg kan gjøre er å håpe på det beste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På matbutikkene er det kaos, vi hamstrer som aldri før. Butikkhyllene tømmes, realiteten har slått inn. Endelig begynner folk å forstå at dette ikke er noe å kimse av, dette kan bli alvorlig for så mange. Men likevel må vi være fornuftig, for denne hamstringen er unødvendig. Vi kommer langt på vei med sunn fornuft og god håndhygiene.

Gubben kom inn døra med et brak idag, her skulle lukene skalkes. Sammen har vi bestemt at vi skal holde lav profil, prøve å holde besøkende bare til de aller nærmeste.

Men noe godt kommer ut av denne situasjonen, vi får nå tid til hverandre. For idag kom alle barna hjem tidlig, og nå kan vi kose oss sammen i to uker. Idag har vi laget en skikkelig vestlandsmiddag, og mine foreldre kom på besøk.

Vi har ihvertfall mat nok, herlighet så deilig. Raspeballer og saltkjøtt sto nemlig på menyen, gjett om jeg har spist. Jeg har fått dobbel mage, jeg har est ut. For er det en ting jeg elsker mer enn noe annet så er det raspeballer, det er det beste jeg vet. Angrer litt på at jeg ikke kjøpte pinnekjøtt som tilbehør, men saltkjøtt var godt det også.

Bursdagsbarnet fra igår elsker nemlig også raspeballer, kanskje enda mer enn meg. Assistentene mine har aldri laget dette før, men med litt veiledning så er alt mulig. Jeg syns det var så kjekt å kunne invitere mine foreldre på middag for en gangs skyld, det er alltid de som må styre på for oss.

Kake ble det idag også, her i huset propper vi i oss. Mat blir så viktig når man rammes av sykdom, ihvertfall er det sånn for meg. Mat er en så stor av livsgleden, så jeg koser meg så ofte jeg kan.

Men nå ser det ut som det kan bli mye hjemmekos fremover, for nå er alt satt på stedet hvil. Vi får prøve å gjøre det beste ut av det, kose oss sammen så godt vi kan.  Jeg håper dere har det bra og holder dere friske, ta vare på hverandre og ikke minst dere selv, nå trenger vi hverandre mer enn før…..