Jeg drømmer om en vakker solnedgang ved havet et sted. Et stille sted der himmel møter hav , der solen går ned i uendeligheten. Et rolig øyeblikk for meg selv, et øyeblikk med refleksjon og tanker, en stille stund bare for meg selv.
Jeg drømmer om en sandstrand, en eviglang sandstrand. Der sanden er hvit som sne, glødende som gull, og varm som kjærlighet. Jeg drømmer om små sandkorn som følsomt kiler mine tær, som omringer mine føtter med varme og omtanke, en eviglang strand jeg kan kalle min.
Jeg drømmer om en himmel, en himmel like blå som havet, en himmel for meg og deg min kjære. En himmel med skyer myke som bomull, en himmel der kjærligheten flommer over, et sted der det ikke er plass for bekymringer, en himmel bare for meg og mine.
Ta min hånd kjære, bli med til min solnedgang. Legg ditt trette hode i mitt fang, la oss være fredfulle sammen mens vi ser den glødende kule gå ned i horisonten et sted. En solnedgang bare for meg og deg min kjære, til lyden av hjertebank og rolige dønninger fra havet.
Kom mine barn, følg med følg med. La meg ta dere med. Med til en sandstrand som gløder av gull , en strand som strekker seg til evigheten. Et sted vi kan alle være som barn igjen, et sted med kritthvite sandkorn og krystallklart hav, en sandstrand bare for oss mine barn.
Se mine kjære, la meg vise dere en himmel, en himmel som er god, en himmel så blå og vakker , en himmel der alle stjernene bor. Men vent litt, jeg må bare gå i forveien, jeg må bygge rede, men vi møtes snart igjen, og da mine kjære, skal vi være sammen herfra og til evigheten…
