Denne lørdagen har vært fin. Solen har skint over Bergen by, og alle fryder seg. En fin høstdag har det vært, for selv om solen er fremme så er luften blitt betraktelig kaldere. Jeg satt i går og vurderte sterkt å investere i noen nye høstklær, jeg trenger mer varme klær rett og slett. Men så er det evinnelige problemet med å finne noe som er enkelt å ta av og på da, jeg må nok lete litt til før jeg er fornøyd. Heldigvis er det så enkelt idag, jeg kan sitte hjemme og saumfare nettet og bare velge og vrake, takk og lov for netthandel sier jeg bare.
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert dere på assistent fronten, og idag må jeg få lov til å skryte litt. For jeg fikk en ny assistent for litt over en uke siden, og jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk. Mye på grunn av tidligere erfaringer, men også fordi hun virket litt redd i begynnelsen. Men jeg fant ut at her var det bare å ta tiden til hjelp.
Jeg er en person som ikke liker for mye dulling, heller effektivitet fremfor varsomhet. Det var alt som skulle til, jeg sa nemlig det til henne, og da løsnet alt. Men så har det hjulpet at min mann har vært hjemme på ettermiddagen og har kunnet vist henne litt, han er jo ikke akkurat kjent for å behandle meg med silkehansker akkurat, så hun oppdaget vel fort at jeg tålte mer enn det så ut som 🤣
Det som er det beste med henne er at jeg slipper å mase. Hun leser meg bedre enn de jeg tidligere har hatt. Igår overrasket hun meg til og med. For jeg var en tur ute i går ettermiddag med Isak, men når det begynte å regne måtte jeg bare trekke inn. Jeg tenkte først at jeg måtte vente på min mann slik at han fikk meg opp i stolen, men så tenkte jeg nei fanken heller, nå lar vi det stå til.
Jeg plasserte rullestolen inntil hvilestolen, snubrettet ble funnet frem og vips så var jeg kommet meg over. Det hele gikk lett som en lek, men så var det rullestolen da, den måtte flyttes inn på soverommet. Men det viste seg fort at dette hadde hun gjort før, hun hadde startet og kjørt den bort før jeg fikk sukk for meg. Det er så befriende at de bare gjør det uten at jeg trenger å måtte bruke krefter på å forklare opp og ned i mente, det gjør min hverdag lettere å bære. Så nå bare håper jeg at hun vil trives her i lengden, og at vi får litt stabilitet fremover.
Denne lørdagsmorgenen sto Isak igjen ved sengekanten min med svømmebriller på, det var tid for basseng. Min mann kunne fortelle at han blir tøffere og tøffere for hver gang, og det lover jo godt for fortsettelsen. Siden været har vært bra så har vi vært mye ute, jeg har virkelig fått nyte solstrålene som varmet litt mellom de kalde vindgufsene som kom innimellom.
Resten av kvelden skal tilbringes fremfor Tv boksen, og det blir vel først “Stjernekamp” og så “Skal vi danse”.
Ha en strålende lørdagskveld alle sammen ❤
