Søndagsturen gikk ikke helt som planlagt….

I dag var det gubben sin tur til å ligge å dra seg , klokken ble faktisk nesten 12 før han kom tuslende. Jeg derimot ble liggende å planlegge dagen , for i dag var planen at vi skulle ut på tur. Mine foreldre stakk en tur innom oss i går , og de lurte på om vi ville være med å gå en tur rundt et vann i nærområdet. Men når jeg hørte hvordan det plasket ned ute sent i går kveld ble jeg litt i tvil , og når jeg våknet i dag ble jeg i enda mer tvil.
For mørke skyer lå tett i tett på himmelen , det er ikke akkurat det jeg forbinder med godt turvær.

Likevel avtalte vi et tidspunkt , og mine foreldre var ikke de eneste som ville være med i dag. Min kjære venninne som også er min tremenning ville også være med , hun og mannen kastet seg rundt for å bli med på tur. De bor også rett ned i veien fra oss , en liten gåtur er alt som skal til for at vi kan treffes. Like før vi dro kunne vi skimte blå himmel innimellom de mørke skyene , og like etter begynte det tunge skydekket å sprekke opp. Plutselig lå alt tilrette for at dette skulle bli en fin tur , men jeg hadde ikke før tenkt den tanken før kaoset var et faktum.

For vel fremme hoppet gubben ut av bilen , turfølget var allerede på plass. Jeg rygget bak for å gjøre meg klar til å kjøre ut på heisen , helt klar for en fin tur i solskinnet som nå hadde vendt tilbake. Det var da jeg hørte det , en lyd fra heisen jeg ikke hadde hørt før.
“Ka fa#n” utbrøt gubben , det viste seg at heisen slettes ikke ville samarbeide med gubben i dag. Uansett hvor mye han prøvde så ville ikke heisen slå seg ut , plutselig ble gode råd dyre. Der satt jeg midt i bilen , i en rullestol som veide 100kg , snakk om å føle seg fanget i en blikkboks.
Minuttene gikk men fortsatt ingen respons fra en vrang heis , og utifra pusten til gubben bak meg så skulle man nesten tro jeg var omringet av tre svære okser. Det eneste som manglet var noen nye finnmarksgloser , men i dag ble gubben så forbanna at han rett og slett ble stum.

Turfølget lurte på om vi ikke skulle komme snart , men når de så at gubben var i ferd med å dra heisen av bilen så skjønte de at her var det noe på ferde. I dag fant jeg ut hvordan en milkshake må ha det , for hver gang gubben dro i heisen så ristet bilen som om det var et jordskjelv under meg. Etter en halv time med filleristing fikk jeg nok , her måtte vi ringe etter noen som hadde peiling.
Først prøvde vi forsikringselskapet for å høre om hvilken veihjelp vi egentlig hadde , men der var det ingen hjelp å få. Så da sa jeg til gubben at han måtte ringe nødhjelpsnummeret til Nav hjelpemiddelsental , de måtte da kunne være behjelpelig med noe.

Jeg fikk sjokk når jeg hørte at de ikke kunne gjøre noenting , det var nemlig utenfor deres kompetanse området. Så der sto vi fullstendig overlatt til oss selv , jeg ble mer og mer svett der jeg satt. Gubben leitet febrilsk etter en veiledning på heisen , for det måtte da være mulig å løse den ut manuellt vel?
Vi har nemlig aldri fått noen opplæring i hvordan vi gjør dette , som vanlig var det noe vi måtte finne ut av selv. Heldigvis kom turfølget til nytte i dag , og det tror jeg var i grevens tid. For mannen til min venninne er bussjåfør og det viste seg at han hadde litt kunnskap om slike heiser.

Gubben ble bare rødere og rødere i topplokket , han så nesten ut som om han holdt på å gå i lufta der en stund. Jeg tror han hadde holdt alle glosene inne for lenge , det kan være livsfarlig for en finnmarking å målbinde seg selv.
To mannfolk begynte nå og lete etter hvor den manuelle spaken var , og jaggu fant de den til slutt. Men da dukket det et nytt problem opp , det ene passasjersetet sto i veien. De måtte faktisk skru det av for å kunne bruke spaken , bilen måtte demonteres for å få kjerringa ut!

Du kan tro det ble jubel når kjerringa endelig kom seg ned på bakkenivå igjen , jeg var en stund redd for at jeg måtte campe i bilen i natt. Det endte heldigvis godt i dag også , og det takket være en bussjåfør. Så nå kan jeg heldigvis legge meg i senga i kveld også , selv om gubben mente at jeg hadde godt av en natt i bilen så er ikke jeg helt enig i det….