Å leve når man skal dø

Hver dag prøver jeg , prøver å leve selv om jeg vet at jeg skal dø.

Jeg takker høyere makter for hver ny dag jeg får , en ny dag sammen med mine kjære.

Tre små bokstaver rammet hardt , de har frarøvet meg mye.

Men på tross av alt jeg har mistet så velger jeg å kjempe , livet er fremdeles verdt å kjempe for.

Hardt prøver jeg å finne på nye ting , min siste tid skal ikke bli styrt av tre små bokstaver.

Nye prosjekter blir satt i gang , prosjekter som gir meg mye glede.

Sykdommen blir skjøvet til side , fokuset er her og nå.

En sykdom kan jeg ikke gjøre noe med , men jeg kan selv bestemme hvordan jeg vil leve.

Jeg leter stadig etter nye utfordringer , utfordringer som kan gi meg det jeg trenger mest.

For det jeg trenger mest er å føle at jeg fortsatt kan , at jeg fortsatt kan leve til tross for tre små bokstaver.

Min siste tid skal brukes godt , mitt avtrykk skal huskes.

Mitt minne skal ikke være tre små bokstaver , jeg vil minnes for at jeg prøvde.

Prøvde å leve til tross for et mørke , tok vare på mine selv med et ødelagt skall.

Mine kjære skal kunne se seg tilbake og vite , vite at deres mor prøvde alt.

Jeg er blitt dømt til å dø med tre små bokstaver , skjebnen min er belagt.

Men mitt minne skal små bokstaver ikke få ta , jeg skal bli husket for en kamp.

En kamp for å leve , leve det livet jeg ville.

Mine kjære skal kunne sitte på en kirkebenk med en tanke , en tanke om at jeg ga alt.

Min skjebne kan jeg ikke endre , men mitt minne kan jeg fremdeles styre.

Mitt liv skal bli husket med glede , mine kjære skal vite at jeg ikke ga meg uten en kamp…