Måned: august 2019

Hvor har samvittigheten tatt veien, den som sier klart og tydelig fra når du gjør noe galt. Det er tydeligvis noen som mangler denne evnen til å skille mellom rett og galt, kyniske nok til å sette alle kluter til kun for å ha ett mål for øynene, de skal vinne for enhver pris. Det spiller ingen rolle hvem de tråkker på tærne, ingen rolle for dem at regler brytes, og sist men ikke minst, ingen empati overfor andre som faktisk følger de reglene som er oppført.

Som dere sikkert skjønner så er Åsane ute av dansen på en simpel måte. Det er fryktelig synd at en slik fin cup som Norway cup egentlig er, ender på en slik måte. Men her må Norway cup ta på seg en del av skylden, det er tydelig at det forskjellsbehandling ute og går her. Noen får lov mens andre ikke. Det finner jeg bemerkelsesverdig fra en Norway cup ledelse som har holdt på med dette i mange år. Regler er til for å overholdes, intet unntak!! 

Men jeg mener hovedansvaret ligger hos trenerne. De har ansvaret til syvende og sist, det er de som tillater at reglene brytes. I dette tilfellet så må de ha funnet et smutthull som ingen andre har funnet, for ingen andre lag har fått spille med overårige på laget. Hva sier det om moralen til disse trenerne, når medaljen blir viktigere enn selve spillet, det må nå gjøre noe med lagånden tenker jeg. Jeg er så fryktelig skuffet at jeg ikke har ord. Det verste er at dette er et Bergens lag som vi har kriget mot på banen utallige ganger, derfor blir det ekstra sårt.

Nå er dette laget på full fart mot en finale. Den førsteplassen kan ikke smake særlig bra om de vinner. Det riktige her ville vært om de ble disket, i likhet med andre lag som har hatt med seg overårige. Men det aller beste hadde vært om Fyllingsdalen trakk seg, da kunne de i det minste forlatt turneringen med en viss verdighet i behold.

Jeg er stolt over laget vårt, jeg er stolt over de flotte jentene våre. For selv om dette ble en sur måte og ryke på så takler de det fint. For vi har samvittigheten vår på det rene, vi har fulgt reglene etter punkt og prikke. Så jentene har all grunn til å være stolte, stolte over egen innsats. Jeg har all grunn til å tro at hadde vi gått videre i går, ja da hadde vi vunnet i år igjen. Men i det minste kan vi dra hjem med hodet hevet, så var det fryktelig synd at juks skulle lønne seg i lengden…

Pst :del gjerne… 

Det ble litt av en start på oss idag. Vi bestemte oss for å starte tidlig opp til Ekeberg slik at Isak fikk seg en tur på tivoliet før kampen til Åsane ble satt i gang, takk og lov for at vi startet tidlig sier jeg bare. For når vi kom inn i bilen og gubben vrei om tenningen da skjedde det store, eller rettere sagt, det skjedde ingen verdens ting, helt dødt var det, bilen ville ikke starte. Vi glemte nemlig en vesentlig ting i går, vi glemte å slå av fryseboksen med all sjokoladen i, så sjokoladen var like fin, men bilen var det verre med.

Klar for kamp i nye klær 😊

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå ble plutselig gode råd veldig dyre, tiden har det med å løpe avgårde når man først får problemer. Redningen ble de ansatte på hotellet, for en service altså. Først prøvde vi på gamlemåten, et stykk startkabler og en stykk bil. Men når det ikke gikk så tilbød en hotell beboer og prøve med sin bil, den var nemlig hakke større. Men neida, bilen ville ikke spille på lag, det var ikke antydning til så mye som et lys i dashbordet engang. Nå begynte tiden for alvor å løpe fra oss, og når svigermor begynte å ta seg til brystet på toppen av det hele, ja da tenkte jeg at denne ferien ikke kunne bli stort verre 🤣

Du kan jo gjette hva jeg gjorde der jeg satt i bilen. Jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre, jeg lo så tårene trillet og til krampa tok meg. Jeg lo faktisk på meg et aldri så lite blodtrykksfall, og måtte legge ned stolen i liggestilling, herlighet at det er mulig 🤣Gubben skjønte ingenting når jeg plutselig lå i bilen, og jeg klarte ikke å forklare der jeg satt og gispet etter luft mellom latteranfallene 🤣

Løsningen ble en reddende engel av en ansatt. Mannen hennes jobbet nemlig på verksted, og hun kjørte ens ærend på jobben hans for å hente en booster. Det fikk fart på sakene kan du tro, det var momentant start på bilen på første forsøk. Helt fantastisk, og det beste av alt, vi rakk kampen.

Idag var det vinn eller forsvinn for jentene, noe som gjør at det blir ekstra nervepirrende. Men i går hørte jeg noe som gjorde meg lettere forbanna, det er noen lag som ikke spiller helt fair. Vi er meldt opp i j17 klassen, det vil si at vi kan ha yngre spillere på laget, men vi kan ikke ha spillere som er over 17, det er ikke lov. Åsane har alt på sitt rene, men igår hørte jeg altså at motstanderlaget idag har to overårige spillere på laget. Det synes jeg rett og slett er usportslig, rett skal være rett. Jeg vet om to andre lag som ble diskvalifisert av samme grunn.

Det ble en spennende kamp, og Åsane var helt klart best. 1-1 sto det når to omganger var ferdig spilt, og og vi måtte ut i ekstraomganger. Men det skulle vise seg at det hele måtte avgjøres på straffespark, helt ærlig, jeg har ikke nerver til dette lenger. Dessverre gikk det ikke vår vei idag, og egentlig betød jo dette at det hele var over. Men så var det jo dette med å spille fair da, og jeg vet at det er lagt inn protest. Så alt vi kan gjøre er å vente på hva de finner ut av, jeg håper ihvertfall at rettferdigheten seirer til slutt…

Det er når kvelden kommer og du legger deg ned ved min side, det er da det kommer til meg, den følelsen av savn, det er da jeg oppdager hvor mye jeg har savnet deg kjære. Savnet å ligge ved din side, savnet vår lille småprat om hvordan dagen har vært, savnet en varm hånd å holde i. En varm hånd som stryker varsomt over min, kjærlige fingre som flettes sammen med mine og holder meg godt fast. Jeg har savnet deg så inderlig min kjære.

Savnet å høre hvordan pusten din går rolig og avslappet der du ligger på din pute. Ja jeg har til og med savnet dine snorkelyder som du kommer med når du faller i dyp søvn. Jeg har savnet hvordan du stryker meg lett over håret mitt, og hvordan øynene dine finner mine med en lett blanding av sorg og kjærlighet, mest av alt kjærlighet.

En kjærlighet så varm og god, en kjærlighet som ingen kan rokke ved. En kjærlighet som bare blir større for hver dag som går, en kjærlighet som først tar slutt når døden skiller oss ad. For vår kjærlighet er sterk, sterkere enn noensinne, en kjærlighet som har overvunnet mange kamper, men som har brakt oss nærmere hverandre, vi er nærmest blitt til ett. Det er når du ligger her ved min side at jeg føler den, jeg kan føle vår kjærlighet.

For en varme brer seg gjennom kroppen, en følelse av trygghet og lykke finner veien inn til mitt dype hjerte, et hjerte som har lengtet etter deg min kjære, et hjerte som er like mye ditt. Det er når du stryker meg varsomt med dine fingre, det er da den kommer, en følelse jeg ikke har kjent på en stund, en følelse jeg har savnet.

Den lekne kriblingen som går gjennom kroppen og gir meg små støt, små støt av kjærlighet. Jeg føler meg med ett forelsket igjen, de lette blafrende sommerfuglene som finner veien tilbake til min mage, en varme som brer seg, og som gjør at jeg glemmer at jeg egentlig er kald. Tid og sted har ingen mening lenger, alt som betyr noe er at du ligger ved min side, det er den største gaven jeg kan få.

Det er den største gaven du kan gi, en gave av kjærlighet, en kjærlighet som bare du kan gi til meg, en kjærlighet som gir meg lykke over å være til. For selv om vi nå går igjennom vår livs kamp som kjærester, så er det en ting som vil bestå, vår kjærlighet for hverandre. Mitt hjerte gråter for deg min kjære, gråter for alle lidelsene du må gå igjennom. Men du skal vite en ting min kjære. Det er bare du som kan gjøre meg lykkelig, få meg til å føle meg som den eneste en, du gjør meg varm om hjertet kjære, og jeg elsker deg så inderlig høyt….