Det ble som jeg tenkte , 04.00 kunne jeg høre små barneføtter i trappa. Stakkars gubben , for med manglende nattevakt så var det han som måtte vekkes for å få av bipap masken. Jeg hadde ikke sjans til å prate med en liten gutt med den fortsatt på. “Hva er klokken mamma , vi må være i barnehagen tidlig vet du.” Så liten men likevel så stor , der sto han med store forventningsfulle øyne og kikket på en Lucia drakt som hang på skapet mitt.
Men klokken var fremdeles bare 04.00 , det var fortsatt noen timer igjen og vente. En liten gutt ble skuffet når gubben gikk og la seg igjen , men så lenge mammaen var våken så gikk det greit. En boks med pepperkaker og en livlig samtale i senga til mor fikk tiden til å fly avgårde. Endelig viste klokken at det var blitt morgen , og skrittene til en trøtt gubbe kunne høres i trappa. Det var en lykkelig gutt som løp ut døren idag , og bilde jeg fikk fra barnehagen sa mer enn tusen ord.
Mor i huset var mest glad for at dagen nå endelig var kommet , nå er det kanskje mulig og få sove litt på natta. Det har vært en laaang uke , når man starter dagene midt på natta så har de en tendens til å bli litt lang. Så jeg var like trøtt i dag også når jeg sto opp , men jeg fant trøst i tanken på at en lørdag nærmet seg. Jeg tror ikke jeg kommer til å bevege meg ut av senga i morgen , i vertfall ikke før etter klokken 10.00.
Dagen i dag har igjen vært preget av gave kjøp , men denne gangen var det ikke julegaver som skulle bestilles. Jeg har gjort en dårlig jobb med å planlegge mine barns unnfangelse , jeg tror jeg må ha vært våryr i mine yngre dager. For nå har jeg tre barn som har bursdag på rekke og rad , januar februar mars er hektiske måneder. Min datter har bursdag allerede den 06 januar , et tidspunkt hvor lommeboka egentlig er tom. Heldigvis har jeg klart å legge av litt penger , for denne bursdagen blir litt større enn de forrige.
Min datter fyller nemlig 18 år , og det er en dag jeg aldri hadde trodd jeg kom til og få oppleve. Når jeg gikk ut av sykehuset for fem år siden så var det en tanke som var urealistisk og nå , like så var første skoledag til en liten gutt. Men nå er begge deler nærmere enn noengang , og jeg er her enda. Så idag skulle en bursdagsgave bestilles , men der støtte jeg på problem etter problem. Og når den samme uforståelige feilmeldingen kom opp for femte gang så ga jeg opp , her måtte jeg kontakte kundeservice for å få hjelp.
Det er her jeg må rose enkelte bedrifter , for enkelte har virkelig skjønt hva kundeservice betyr. De har skjønt at de må møte kundene der de er , og gjøre det så lett som mulig for å få hjelp. Jeg kan ikke plukke opp telefonen lenger for å få hjelp , og mail tar det dagevis for å få svar. Derfor må jeg i dag få skryte av en chatte tjeneste , den er helt genial for meg som mangler en stemme men som fremdeles vil være så selvstendig som mulig. Den er også genial for de som har angst eller bare ikke liker å prate i telefonen , alle bedrifter burde hatt en slik tjeneste. Så nå er bursdagsgaven bestilt og jeg er glad , glad og takknemlig for at jeg fortsatt får muligheten til å klare ting selv…
❤❤❤❤
Jepp. Jeg liker og chattetjenester. Enkelt og genialt