Jeg føler på en måte at jeg har vært avskrudd i det siste,
ja ihvertfall når det gjelder sosiale medier.
Facebook blir sjeldent åpnet, noe som ikke er likt meg.
For normalt sett står den på hele tiden, jeg bruker å følge med på alt.
Men jeg må prioritere, og jeg må ta de riktige valgene.
Jeg kan ikke bare dra opp mobilen fra baklomma lenger,
ting tar litt lengre tid nå.
Jeg er avhengig av tilrettelegging hele tiden, og derfor må jeg velge.
Så nå når været er som det er så er valget for meg enkelt,
jeg vil nyte tiden ute så mye som mulig.
For meg er hver dag en gave, og jeg prøver å gjøre det beste ut av den tiden jeg har.
Og når solstrålene varmer mitt kinn, ja da lever jeg.
Det er så deilig å kunne være ute med barna igjen,
kunne kjøre tørrskodd med rullestolen overalt.
Jeg kan igjen kjøre etter en liten gutt,
han leder vei mens vi drar på jakt etter nye eventyr.
Likevel kommer den snikende, en følelse vi mennesker må lære oss og bli kvitt.
Den følelsen av dårlig samvittighet, av at man ikke strekker til.
For jeg skulle så gjerne gjort så mye mye mer,
jeg skulle ha reddet en hel verden om jeg hadde kunnet.
Hver kveld ligger jeg i sengen og leser,
jeg leser alle kommentarer fra dere.
Jeg skulle så gjerne ha svart dere alle,
svart på alle deres fine ord.
Men kreftene strekker ikke til, tiden er for knapp.
Jeg klarer ikke alt, familien må komme først.
Dere skal ihvertfall vite at jeg leser deres ord,
og alt jeg kan gjøre er å takke, takk for at dere er til….
Du skal vite at bloggen din har vært til stor hjelp for meg.
Jeg har bedt for deg, grått med deg og ikke minst ledd med deg når det har vært mulig.
Herlig humor du har.
Måtte våren og forsommeren bli god hos deg.
Tusen takk Heidi , dine ord varmer. Jeg håper våren blir fin for oss alle
Det er en berikelse å kunne følge bloggen din
Du beskriver en hverdag fylt av kontraster fra sorg og fortvilelse til en fantastisk glede
prioritering er vanskelig, og det skal du gjøre med selvfølge. Det er alltid samvær med familien som kommer først, så du må aldri ha dårlig samvittighet for at du er mindre på sosiale medier, og at du ikke klarer å svare oss alle. Det er bare fint å kunne følge deg 
klem 
Tusen takk kjære Trude , du er god du
Kjære deg,
aldri føl at du må forklare deg for hvorfor du prioriterer familie og den deilige solen fremfor internettet!
Sender deg en solfylt klem, nyt dagene
Tusen takk kjære deg
Det er herlig å legge fra seg litt av det digitale livet nå som vi kan fylle timene med herlige utedager! I dag lå tlf min inne i 5 timer før jeg hentet den ut,og det føltes godt! Jeg har vært ALT for mye på nettet de siste månedene,om ikke årene! Tenker nok alle er glade på dine vegne at du ikke alltid har tid til alt dette digitale du heller! Det viser at du også har annet å fylle dagene
For øvrig synes jeg du er en mester på å leve et rikt og innholdsfullt liv! 
Tusen takk Hanne , livet er viktigere enn sosiale medier
Du gjør de absolutt rette valgene – alle forstår vi og vet vi at familien må komme først
Ikke tenk noe annet
Tusen takk Eva