Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre med gubben, det eneste jeg vet er at hvis det fortsetter slik så kommer han til å ta knekken på meg en dag. Det er ikke sykdommen som kommer til å ta livet av denne kjerringa, nei jeg kommer til å ende mine siste timer gispende etter luft fordi gubben har gitt meg latterkrampe.
Det skjedde nemlig i går, og ja det var så ille at jeg trodde jeg skulle stryke med. At nasjonaldagen skulle få en slik avslutning hadde jeg aldri sett for meg, men det bare beviser mine tidligere utsagn om at livet med gubben er og forblir et eventyr.
Det hele begynte når gubben kom hjem fra Spania, en kritthvit finnmarkshud hadde fått synlige spor fra den varme solen. Som mannfolk flest tenkte ikke gubben på å smøre seg, og det gikk ikke lang tid før den rød flammende huden begynte å flasse av. Men kjerringa kom som vanlig gubben til unnsetning, i baderomsskuffen fant gubben aloe Vera kremen min.
Ukens gikk og gubben fortsatte med å smøre seg, men uansett hvor mye han fuktighetskrem han brukte så ble det ikke bedre. Kjerringa var som vanlig helt uvitende om hva som foregikk på badet, det eneste tegnet på at noe var i gjære fikk jeg når lavmælte gloser begynte å fylle huset. Det var først i går på selveste nasjonaldagen at jeg skjønte hvorfor gubben ikke hadde fått bukt med solbrentheten sin, og det var da jeg knakk sammen.
For i går kveld merket jeg også at solens varme stråler hadde satt spor, etter mange timer i solen hadde jeg også blitt solbrent. Jeg har prøvd å holde meg unna solen når den står på sitt høyeste, men i går måtte jeg ut. Så i går kveld merket jeg at leggene mine begynte å svi, og det var da jeg ba gubben finne frem fuktighetskremen og smøre meg.
Sliten etter dagen satt jeg med øynene igjen når gubben omhyggelig begynte å smøre meg inn, det var først etter noen minutter at jeg merket at noe var galt. For normalt sett pleier det å bli bedre etter at jeg har blitt smurt meg med aloe Vera, men denne gangen ble det faktisk verre. Det var da jeg så den på stuebordet, og det var da jeg skjønte hvorfor gubben ikke hadde blitt bedre etter en måned med snøring.
“Er det denne du har brakt til å smøre deg” spurte jeg lettere nervøs når gubben dumpet ned i sofaen ved siden av meg, uten å skjønne hva jeg mente grep gubben boksen som sto på stuebordet. “Ja det er jo den jeg alltid har brukt, det er jo aloe Vera jo” sa han med en selvfølgelighet i stemmen mens han stirret på den avlange runde boksen som han hadde i hånda. “Nei det er ikke den du har fått av meg, det der er barberskummet mitt”!
At gubben sine engelsk kunnskaper er på minussiden er noe jeg har vært klar over lenge, for det er ikke første gang gubben tar feil flaske. Hva den mannen har vasket seg med i dusjen opp i gjennom årene tør jeg ikke tenke på, men det er en grunn til at intimsåpen min stadig vekk er tom. Den eneste trøsten er at det kunne vært verre, han kunne ha tatt hårfjerningskremen min…
*dævver*
