En middag på Fridays…

Jeg har jo spart det beste til slutt , for når jeg og gubben er på tur sammen oppstår det alltid noe. Alltid skal det være noe knall og babb, men slikt blir det jo gode historier av. Selvfølgelig kunne vi ikke okkupere hovedstaden uten en hendelse eller to, vi må jo sette avtrykk etter oss. Denne gangen var det Fridays som fikk gjennomgå, eller rettere sagt, toalettet på Fridays fikk gjennomgå.

Selv med assistent hjelp på tur skjedde det, en hendelse jeg for alltid tar med meg videre.  Oslo har mange serveringssteder å velge mellom, tett i tett ligger de og lokker deg inn med de lekreste menyer. Men hva passer bedre på en fredag enn å spise på Fridays?Det var ihvertfall det vi bestemte oss for akkurat denne hektiske fredagen på Aker brygge.

Ja for jeg kjente det der jeg satt i frisørstolen, magen knurret lett etter påfyll. Verken sjokoladebiter eller søte bobler var nok til å gjøre denne magen tilfredsstilt, her måtte det sterkere kost til. Jeg må innrømme at jeg begynte å bli en smule utålmodig der jeg satt, mens tre frisører sto og stappet hårnåler på størrelse med Mount Everest inn i hodebunnen på meg. Okei, såååå var det kanskje ikke fullt så gale da, men i dette øyeblikket hadde sulten tatt over enhver logisk tankegang. Alt jeg klarte å tenke på var maaaaaaaat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rettigheter: tegninger.no

Så omsider bar det avgårde til Fridays, vi hadde vært lur nok til å sende bestillingene til gubben, så han hadde allerede bestilt når vi ankom lokalet. Heldigvis var det klar bane bort til bordet, jeg tror servitørene la merke til bikket mitt der jeg kom brasende på fire hjul inn døra, jeg skimtet såvidt hvordan den ene servitøren dukket til siden mens han febrilsk prøvde å balansere to fat med leskende drikke på.

Heldigvis slapp vi å vente lenge på maten før den kom, ja faktisk kom den så raskt at jeg mistenkte at kokken hadde blitt tipset om det utsultede udyret som hadde inntatt lokalet. Jeg følte meg ihvertfall litt sånn der jeg satt , bikinikroppen 2020 var for lengst glemt.

Stakkars assistent, maten kom liksom ikke fort nok inn i kjeften på meg. Dette til tross for at hun brukte to gafler slik at det skulle gå fortere. Tyggingen har aldri gått så fort før, jeg var en stund redd for at kjeven skulle gå i lås, det hadde vært noe å dukket opp med på Vixen det, med spjælet kjole og vidåpen kjeft.

Ja for med det inntaket av mat så eser jeg så klart ut, kjolen som før måltidet satt så løst og fint, ja den var nå i ferd med å sprekke. Det var som om noen hadde pumpet meg opp med luft, og det de sier om å rulle fra matbordet har aldri før kommet mer til sin rett.

Det var jo ikke bare mat som ble inntatt, litervis med leskende drikke skled også ned i det berget av et udyr som satt med bordet. Men det som kommer inn må jo før eller siden komme ut igjen, og nå var blæra i ferd med å gå ut av alle proporsjoner, det var tid for et toalettbesøk!

Her måtte det mannskap til, med en kjole på nivå med en brudekjole så trengtes det flere hender enn bare to. Så assistenten og gubben bante vei helt frem til handikaptoalettet! La du merke til at jeg brukte store bokstaver? Det er det nemlig en grunn til, for dette toalettet var det fullstendige motsatte av stort!

Normalt sett pleier det å være romslig størrelse på disse toalettene, men dette så ut som en utedo de hadde plukket med seg fra en plass der ingen kunne tru at noken kunne bu. Det var så lite at du måtte gå ut for å tenke en ny tanke, det var så lite at du kunne både vaske og tørke hendene samtidig som du satt på do. Og der skulle altså vi inn, tre personer og en rullestol.

Enda så lite det var hadde de likevel klart å plassere eks antall søppelbøtter der inne, ikke mindre enn tre SVÆRE spann hadde de trykket inn der. Kanskje tror de at vi rullestolbrukere driter mer enn normale folk, at vi rett og slett bruker så mye papir at vi må ty til søppelspannet, jeg lurte på hvilke erfaringer dette stedet hadde hatt.

Men inn måtte jeg, og først prøvde jeg det logiske, jeg kjørte rett frem og inn. Jeg var knapt kommet gjennom dørkarmen før det var stopp, to søppelspann lå nå på gulvet og fløt. Assistenten min hadde lurt seg inn i forveien, og sto urørlig trykket inn i ene hjørnet mens hun prøvde å la være å puste. Bak meg sto gubben og bannet høylytt som vanlig, mens han prøvde å dytte en 150 kg rullestol inn døra.

Plutselig kjente jeg at noe tungt kom klatrende over meg, det var gubben som nå plutselig befant seg oppå rullestolen. Mens jeg ble trykt sammen som en rosa ball, grep han tak i søppelbøttene med tre fingre og kastet de ut av rommet. Av en eller annen grunn så jeg aldri mer til de, det er enda et mysterium hvor de forsvant.

Assistenten sto fremdeles på samme plass, men hudfargen var nå i ferd med å endre seg. Herlighet, vi kunne jo risikere at menneskeliv gikk tapt på et toalett på Aker brygge, det hadde blitt overskrifter det! Løsningen ble å rygge inn i motsatt hjørne av hvor assistenten sto, gubben kom ryggende inn etter mens han måtte holde inn magen for i det hele tatt å få døra igjen.

Jeg kunne høre gnisningene ifra gubben når han snudde seg, der sto vi som sild i tønne. Gubben fikk meg etterhvert på beina, men ikke uten en nesten katastrofe. Får håret mitt var både luftig og flott der det hang ned over skuldrende, men i dette øyeblikket hadde håret tvinnet seg fast i gullkjede til gubben. Så der sto jeg med halvveis nakkesleng mens gubben dro til for å løsne floken vi nå satt i.

Etter noen grisehyl fra kjerringa sjøl, og med litt mindre hår enn når jeg kom, fikk gubben meg opp i helstående. Men nå var det assistenten sin tur, som nå hadde igjen endret hudfarge, rødlig hud var nå i ferd med å bli lilla, nå hastet det. Der og da føltes det ut som kjolen hadde økt i volum, det var som om den hadde fått ti ekstra lag på seg minst. Assistenten prøvde febrilsk å løfte opp det ene laget etter det andre, og etter noe som virket som en evighet fant hun frem til det innerste laget.

Jeg ble omtrent kastet ned på toalettet, det var nemlig ikke plass for gubben å bøye seg. Så der satt jeg på et toalett med en assistent som holdt på å stryke med av oksygenmangel, og en gubbe som var i ferd med å miste buksa fordi magen måtte holdes inne. Alt jeg klarte å tenke var, hver så snill og ikke la meg ende mine dager på et handikaptoalett.

Gubben dro meg opp, men ikke før han hadde snudd gullkjede for sikkerhets skyld. Gubben rygget ut av toalettet mens jeg kom kjørende etter, assistenten derimot kom krypende ut av toalettet mens hun gispet etter luft.

Vi kom tilbake til bordet, jeg med litt mindre hår, gubben sitt gullkjede var forvandlet til en hårball, og assistenten var i ferd med å endre hudfarge nok en gang, denne gangen til knall rød.  Gubben kastet et raskt blikk på klokka, så på meg med et redselsfullt blikk, og vi innså at nå var tiden der, det var tid for Vixen…