De siste ukene har vi lurt på hva som skjer borte i skogholtet, fra morgen til sene kvelden hver eneste dag har lyden av en elektrisk sag vekket nysgjerrigheten i oss.
Gubben har vært borte for å se hva som foregår, men alt han så var en duk som hang fremfor et trebygg av noe slag.
Så hva som egentlig foregår borte i skogholtet er et mysterium, ikke har vi fått noe nabovarsel heller.
Alt vi vet er at noen jobber fra morgen til kveld, lyden av den elektriske sagen stilnet ikke før 23.00 i går. Eller om den stilnet er ikke sikkert, men da gikk vi ihvertfall til sengs.
Hele familien er blitt engasjert i dette nye mysteriet, vi har fått oss en liten gåte i nabolaget. Nysgjerrig kan du trygt si at vi er, jeg føler ikke at jeg gjør noe annet enn å glo ut av vinduet.
Men idag har jeg vært i dårlig form, vondt i halsen har jeg også fått. Jeg tror jeg tok influensavaksinen i grevens tid, litt vondt i halsen kan jeg leve med dersom det ikke blir noe verre enn det.
Nå gjenstår det bare å få tatt den tredje covid vaksinen, jeg er ikke en situasjon hvor jeg tør å gamble med egen helse. Jeg skal være glad når influensasesongen er over, og nå tror jeg det er på tide å finne frem munnbindene igjen.
Så idag har jeg ikke orket så mye, og når jeg ser timeplanen fremover blir jeg helt svett. For de neste ukene har jeg seks avtaler som jeg må gjennom, det blir ikke mye hviletid på meg denne måneden.
I tillegg har jeg bursdag snart, og den må jo feires. Livet er hektisk for tiden, og det siste jeg trenger er en kropp som ikke henger med.
De siste månedene har vært en påkjenning, og nå sier kroppen min i fra.
En måned igjen til jeg får beskjed om min egen fremtid, og dersom det ikke går min vei så vet jeg ikke hva jeg gjør.
For tanken på at kommunen kanskje skal overta skremmer meg mer enn sykdommen selv, jeg har aldri vært så redd som jeg er nå. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det eneste pusterommet jeg får fra tankene er når jeg sover.
Så idag har jeg ikke hatt noe valg, dersom jeg skal komme meg gjennom denne måneden så må jeg ta det med ro når kroppen sier ifra.
Heldigvis har jeg to arbeidskarer i hus, og i dag kom jaggu hyllene jeg angret på at jeg kjøpte opp på veggen.
Det ble faktisk ganske så bra, ja ihvertfall mye bedre enn jeg hadde sett for meg.
Nå gjenstår det bare å få ledningene på plass så er mor fornøyd, enda godt jeg har to arbeidskarer i hus…
Tenker på deg, og håper formen ikke blir verre, men bedre! Hvil så mye du kan, lad kroppsmaskineriet, og ta vare på deg selv! 🥰 Krysser fingre og tær for at du får bestemme fremtiden din selv!!!
Tusen takk Kari💓
💓
Spent på hvordan hyllene ble på veggen 🤩 Kreativ er du, stuen ble veldig fin. Hva som skjer i skogen, skjønner dere er nysgjerrige.. Håper formen er bedre i morgen Vivian 😍🥰❤️Klem❤️🌹
Krysser fingrene for at den vonde halsen er over i morgen 🤞
God natt Vivian ❤
Det skjer mye hos deg. Mye spenning. Av og til, kan det bli for mye.
Lykke til videre med alt.