En fortryllende søndag

Jeg våknet til en tappende lyd på vinduet mitt , det var ihvertfall ingen tvil om hvilket vær det var ute. Vi må nok bare innse at høsten er kommet , og høst i Bergen betyr regn. Mye regn , bøttevis med regn. Men gubben hadde tydeligvis bestemt seg idag , og ikke aner jeg hvorfor. For det er en kjent sak at min finnmarking ikke liker regn , ja for å være helt ærlig tror jeg ikke han tåler vann i det hele tatt.

Kanskje han er redd for å krympe , eller kanskje han ikke vil bli våt i “håret”. Derfor var overraskelsen stor når han plutselig var så bestemt idag , ut skulle vi uansett om det bøttet ned ute. Ikke vet jeg hva som gikk av han , men jeg skjønte ihvertfall såpass at det var nytteløst å prøve å komme med noen protester.

Men først noe helt annet , så dere Skal vi danse igår? For første gang ble jeg bergtatt fra første stund , denne sesongen tror jeg kommer til å bli den beste. Nate og Skarstein vant nok mitt hjerte , men det er heldigvis lenge igjen av sesongen så det blir spennende å følge med videre. Den eneste deltakeren jeg ikke er særlig “fan” av er Skarbø , et møte med henne på Vixen ga meg et dårlig inntrykk. Hun var tydeligvis ikke blid når en rullestolbruker fikk sitte ved samme bord som henne , det ble noen blikk den kvelden for å si det sånn. Jeg tror vi alle skal tenke over hvilket uttrykk vi utstråler iblant , det er alltid noen som oppfatter det. Uansett så var det gøy med Skal vi danse igjen , show var det ihvertfall fra første stund.

Idag fikk ihvertfall jeg en frisk luftetur , gubben derimot vet som alltid å ordne seg. Han fikk nemlig viljen sin , ut bar det med liten og stor. Det var for såvidt opplett når jeg kom rullende ut døren , men det øyeblikket ble som ventet kort. Garasjen ble mitt tilfluktssted , og en firhjuling ble dratt ut til en liten gutt. Med hjertet i halsen ble jeg sittende i garasjen mens jeg hørte på en liten gutt som ga bånn gass , det gikk med det var bortover veien.

Til slutt bestemte en liten gutt neste reisemål , naboen skulle besøkes og mor skulle være med. Gubben dro med seg en glimrende plan , ja ihvertfall i følge han selv. En parasoll ble festet til rullestolen , mens han satte seg trygt og tørrskodd under taket til naboen. Det eneste han ikke hadde tenkt på var dimensjonen til parasollen , ja det og vindretningen vel og merke.

Der satt jeg mens regnet pisket mot mitt kinn , og beina mine føltes til slutt ut som et par druknede katter. Den eneste trøsten der og da var tanken på nybakte boller , min datter hev seg nemlig rundt på kjøkkenet igår. Tre brett med skillingsboller ble laget , og det var det eneste jeg tenkte på der jeg satt i regnværet.

Inn kom jeg meg heldigvis til slutt , og med nye ullsokker på beina kunne endelig hvetebaksten inntas. Jaja , ingen skal si at jeg ikke trosser været , jeg har i det minste fått en luftetur idag også. En liten gutt ble igjen hos naboen , og plutselig fikk jeg en liten filmsnutt tilsendt. Det skjer tydeligvis magiske ting hos naboen , en liten gutt fikk store øyne når det plutselig kom sjokolade ut av ørene hans. Jeg skjønner ihvertfall hvorfor han trives så godt der borte , det er jo rene “eventyret” og være på besøk der borte.

Imorgen er det planleggingsdag i barnehagen , så på mange måter blir det langhelg her i huset. Fotball trening er det også i morgen , men det spørs om far og sønn må ta bilen denne gangen. Sykkelen til gubben er ihvertfall kommet i hus , så nå er det bare å vente på neste godværsdag…