Jeg er så heldig som har fått fire friske velskapte barn, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått lov til å følge de så lenge som jeg har gjort. Jeg var altfor ung når jeg fikk mitt første barn, bare 17 år ble jeg mor for første gang. Knappe tre år senere ble jeg mor for andre gang, men det er ingen selvfølge at han er her nå. Det oppsto nemlig komplikasjoner under fødselen, og brått ble et lite rom fylt opp av hvite frakker.
Det viste seg at min lille gutt hadde drevet med akrobatikk inne i magen, og det hele endte med at han hadde fått navlestrengen rundt halsen. Ja ikke bare en gang men to! Og nå var navlestrengen så hardt tvinnet rundt halsen hans at det oppsto surstoffmangel. Siden fødselen hadde kommet så langt på vei var det ikke aktuelt med keisersnitt, så jeg fikk bare grei beskjed om at gutten måtte fort ut!
Det er den verste fødselen jeg har vært med på, og i tillegg hadde jeg gitt beskjed om at jeg ikke ville ha bedøvelse. “Nå må du presse alt du har, for nå må han ut” sa jordmoren med streng stemme, men på det tidspunktet hadde jeg lagt i 12 timer uten at noe hadde skjedd. Jeg var allerede utslitt når den strenge jordmoren ba meg presse, men jeg skjønte at her var det bare å adlyde for nå var det alvor.
Etter det som virket som en evighet for meg klarte jeg omsider å presse han ut, og jeg husker enda den stillheten som oppsto etter på. For jordmoren måtte blåse liv i den lille kroppen, og når det første skriket omsider kom kunne alle puste lettet ut. En liten gutt vokste seg større og større for hver dag som gikk, men når en liten gutt fylte tre år oppdaget jeg at fødselen hadde satt spor.
Men det skulle gå 10 år til før jeg faktisk fikk vite årsaken, og i en alder av 13 år fikk han diagnosen asperger. Nå er min sønn blitt 24 år, og jeg kunne ikke vært stoltere. Diagnosen preger han fortsatt, men med støtte og hjelp så klarer han seg fint. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en kamp, og den største kampen har vært å få hjelp. Men nå er han inne i et system som fungerer, og der han virkelig blir fulgt opp.
I går var det igjen tid for oppfølgingsmøte, og som alltid stilte jeg opp. For er det en ting som er viktig for meg så er det barna mine, og selv om de er voksne så stiller jeg opp når de trenger det. Problemet er at jeg har blitt så frustrert på tidligere møter, for jeg klarer ikke gjøre meg forstått. Med dårlig stemme blir det vanskelig, så denne gangen gjorde jeg noe lurt.
Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, men man lærer så lenge man lever. Jeg bestemte meg for å ta med meg datamaskinen denne gangen, og det gjorde jeg lurt i. For på datamaskinen har jeg et taleprogram, jeg kan bruke den til å snakke for meg. Så denne gangen kunne jeg faktisk bidra på møtet, og min sønn slapp og oversette for meg.
Jeg fikk frem alt jeg tenkte på, og denne gangen kunne jeg slå i bordet overfor hun som var sendt ut fra Nav. Jeg har nemlig irritert meg over henne lenge, min sønn har prøvd å få hjelp fra de lenge nå, men det har slettes ikke vært enkelt. Så denne gangen fikk jeg nok, hvis de ikke kunne komme på banen med noe konkret så kunne de bare la være å møte på disse møtene. Det tror jeg hjalp, for tonen ble litt spakere. Så nå håper jeg ting ordner seg, og igjen, takk og lov for en datamaskin…
Ps: Min sønn er myndig og har gitt meg tillatelse til å skrive om dette…
Du æ bare rå !!!!!!
så heldige ungane er som har denne fantastiska mora 🥰
Du er så god og gjær alt for ungane dine.
Hadde bare alle barn hatt ei så fantastisk mor.
Tusen takk, jeg gjør så godt jeg kan 💕
Uansett alder fortsetter de å være barn som vi går gjennom ild og vann for.Dine 4 har vært heldige og fått deg til mamma 😊
Det er så sant Vibecke 💕
Så bra du fikk slått i bordet! Det må føles godt.
Jeg har og en sønn med Asperger, det har vært mange kamper. Han er 29 nå og har det bra med jobb og bolig.
Så godt å høre, det gir meg et håp om at det ordner seg for min sønn også, og det hadde vært fantastisk om jeg fikk oppleve det.
👏👏👏 Kjenner flere unge med asperger, og selv om det er likhetstrekk, er de veldig forskjellige 💕
Håper sønnen din får den hjelpen han trenger 🥰
Ja de er veldig forskjellige, men det er helt utrolig hvor vanskelig det er å få hjelp. Han har heldigvis besteforeldre som hjelper han mye i tillegg til meg, og det hjelper godt på💕