Jeg ser at jeg har fått en del nye lesere det siste døgnet. Enten dere er innom bare på en snarvisitt, eller dere har lyst å følge meg videre på min reise, så er dere hjertelig velkommen alle som en. For det er nettopp det livet er, en reise. En reise på godt og vondt, med både gode og dårlige dager. Av og til er det ikke langt mellom latter og gråt, sorg og glede , noe jeg har fått erfare de siste årene.
Tenkte jeg skulle fortelle dere litt om meg selv, et lite sammendrag fra livet mitt før og etter sykdommen. Jeg har alltid vært en livsglad jente, elsket livet for alt det har vært, dette på tross av utfordringer og prøvelser, og det har det mange av.
Før jeg ble syk jobbet jeg som helsesekretær på Haukeland sykehus, og jeg elsket jobben min. Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker, så jeg har jobbet både i eldreomsorgen og hjemmesykepleien, men de siste årene av arbeidslivet, tilbrakte jeg på Haukeland.
Det er fortsatt litt rart å si det, i en alder av 39 år, rart å tenke på at man aldri skal tilbake i arbeid. Man mister en stor del av sin egen identitet når man mister den delen av livet. Jeg har også vært veldig aktiv, i følge min mann, litt for aktiv til tider 🤣
Har alltid elsket å trene, helst hver dag. Du kunne finne meg enten til fjells eller på styrkerommet blant de tyngste vektene. Jeg klarte knapt å holde meg i ro, og trengte jeg avslapping, så var det fisketurer som var min terapi. Men det var en ting jeg verdsatte mer enn noe annet, nemlig barna mine.
Jeg har levd livet mitt for dem, hvert åndedrag og alt jeg har gjort, er for dem. Jeg begynte tidlig med å få barn , faktisk allerede som 17 åring, noe jeg er sjeleglad for idag. For det har gitt meg mulighet til å følge tre av barna mine til snart voksen alder.
Men så skjedde det katastrofale, jeg fikk diagnosen ALS. I det øyeblikket diagnosen var et faktum, da føltes livet over, det ble helsvart rundt meg. Det tok legene et helt år før de stilte diagnosen, og det påfølgende året var preget av kaos og sinne.
Men gudene skal vite at jeg kjempet, kjempet for å få hjelp hjemme, kjempet for å holde barna oppe, kjempet for å få en viss normalitet tilbake i hverdagen. Sakte men sikkert går livet videre, dager ble til uker, uker ble til måneder, og til høsten har jeg levd med sykdommen i fire år.
Og jeg er stolt, fryktelig stolt. Stolt over alt vi har utrettet som familie, for tross alt så har vi fått hverdagene tilbake, og det er hverdagene jeg lever for. De små øyeblikkene, de gode samtalene, for på tross av alt, så går livet videre, og jeg nyter det til det fulle enda…
Livet er ikke over, før det er over 💜
Jeg sender deg en varm hilsen fra Moss! <3 <3 <3
Og du får en varm hilsen i retur 💜
Sender lys og kjærlighet, og gode tanker til deg og familien. Jeg er en del av en familie som har blitt rammet av ALS . 3 av mine mors søsken fikk denne forferdelige sykdommen og barnebaret til en av disse tre har nå fått en aggresiv type av ALS. <3
Det er jo helt grusomt å høre 😥Mitt hjerte blør for alle som er rammet av denne forferdelige sykdommen. Mange gode tanker sendes i retur🧡
💕💕💕
💜
En klem til deg fra meg.. ❤
God klem tilbake 🧡
Egentlig så vet eg ikkje helt hva eg skal si, eller skrive da. Har lest deg en stund før du poppet opp på Tv2. Når eg hørte i intro`en til GMN at du skulle komme ble eg sittende for eg ville jo SE hvem eg hadde begynt å titte innom her i blogglandia. Det var sterkt å se dere på TV for selv om eg selv er syk så er jo ikkje det noe i forhold til hva du har å stri med og eg beundrer deg for hvordan du takler hverdagen. Da eg ble syk fant eg meg selv i en ganske så mørk kjeller, men etter et oppgjør med meg selv bestemte eg meg for at uansett hvordan tingenes tilstand var så hadde eg unger og da kunne eg ikkje sitte i kjelleren og det er utrolig hvilken viljestyrke me kan klare å hente frem uansett sykdom. Dette er jo du et godt bevis på. Det er beundringsverdig å lese hva du skriver for eg kan føle gleden du har over din hverdag og de små tingene og det er så viktig. Eg har selv funnet stor glede i de små tingene.
Ønsker deg alt godt og eg kommer nok til å titte innom igjen, tar med meg kaffikoppen eg og kommer 🙂
Ha en skjønn lørdag og kos deg det beste du kan <3
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Åååå tusen takk skjønne deg 💜Så trist å høre at også du er rammet av sykdom, men utrolig godt å høre at du har funnet styrken i deg selv. Det er utrolig hvor mye styrke som bor i oss mennesker, og det oppdager man ikke før det virkelig gjelder. Nå skal jeg titte innom din blogg for å bli bedre kjent med deg 😊Jeg ønsker deg en riktig god helg, og ta vare på deg selv for det er kun en av deg 💜
Kjære Vivian. Jeg fant bloggen din etter å ha sett deg og din mann på TV2. Jeg ville bare legge igjen en liten kommentar til deg med ønske om mange gode dager, uker, måneder ++. Gjør dagen god ❤
Klem fra Finnmark
Så hyggelig at du stakk innom for å si hei 😊Vi nyter dagene akkurat som de er, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Håper du får en strålende helg, klem fra Bergen 💜
Hei igjen….for noen skjønne barn….og ja…. jeg kommer til å følge deg….og at du er så positiv ….bare å ta av seg hatten for det…..🤩🥰…jeg jobber innen PU i Gol…ungdommer…og jeg bruker «positiviteten» min som en styrke til de….😉 så at en «god latter» forlenger livet er kanskje sant…..Ønsker deg mange glade dager…🤩😉🥰
Tusen takk Inger 🧡Tror det er viktig med både humor og latter selv på mørke dager. Jeg er heldig som har en fantastisk familie og venner som bidrar til at dagene blir fine 💜
Wow, for ei dame du er 💗 Jeg så ett klipp fra God morgen Norge og ble imponert over din evne til å føle positivitet, uansett! Jeg føler vi tenker likt, livet er ikke over før det er over. Livet er NÅ, med eller uten sykdom. Ingen vet hva morgendagen bringer, det gjelder ALLE. Masse lykke til, jeg følger med deg 💗
Ønsker deg og dine alt godt ❤️ Tar av meg hatten for deg, Tøff, god og unik 💞
Tusen takk 💜