Måned: april 2019

Jeg syns det var en kjent lukt jeg kjente når jeg våknet i morges. En lukt som bringte frem barndomsminner om grilling i fjæra en varm sommerdag, om bålbrenning en nyforelsket sankthans. En lukt som varsler om vår. 

Naboen er i full gang med kviste brenning. Han har de siste ukene jobbet på med å sage ned trær på hyttetomten nedenfor oss, så nå har også vi fått bedre utsikt over havet. Jeg gleder meg til jeg kan bare kjøre ut på verandaen uten å måtte kle på meg ti lag med klær. Kunne sitte ute i den varme solen, mens radioen står svakt på i bakgrunnen.

Det er blitt betydelig varmere ute, det merket jeg i går når vi gikk for å hente Isak. Jeg tror det må ha vært første turen i år der jeg ikke holdt på å fryse meg i hjel. Det er så kjekt å hente han gående. Han elsker å sitte på fanget mens jeg kjører, og han har bestandig mye å vise meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De oppfatninger av ting jeg ser langs veien, de får en helt ny betydning gjennom hans øyne . Hvor ble vår nysgjerrighet av? Forsvinner den bare på veien mot voksenlivet? “Mamma, hvorfor er himmelen blå”, “Mamma, hvorfor er blomsten hvit”?

Det er ikke måte på hva de lurer på, og jeg prøver tålmodig og forklare. Men jeg har ikke fått forklart meg ferdig før det kommer et nytt spørsmål 🤣. Plutselig ut av det blå fikk jeg et spørsmål fra min 16 år gamle datter. “Er Spitsbergen kalt opp etter Bergen”? “Og hvilket navn kom først”. Jeg ble helt satt ut, nysgjerrigheten hennes er ihvertfall ikke forsvunnet 🤣

Hver tirsdag er hun tidlig ferdig på skolen, og idag var hun enda tidligere hjemme ettersom hun nå kjører selv. Vi prater mye om skolevalg for tiden, og jeg håper hun får ønsket sitt oppfylt. Men så tenker jeg på hvordan dette samfunnet er blitt. For nå kan du komme inn på skole lenge før de andre på ” særskilt grunnlag”.

Og nå tenker jeg ikke på de elevene som har slitt seg gjennom ungdomsskolen på grunn av diagnoser. Nei , jeg tenker på de som utmerker seg innenfor skole og idrett . De som seiler gjennom studiene fordi de har blitt velsignet med et godt hode .De som har fått et talent innenfor idrett og hviler seg på det. Selvfølgelig unner jeg de plassen, men hva med de andre?

Hva med de som sitter kveld etter kveld med lekser til midnatt?? Eller de som sovner med nesa i bøkene hver kveld, har ikke de krav på samme tilbudene? Hva med de som står en time tidligere opp enn alle andre for å rekke en treningsøkt, eller de som står igjen på “løkka” for å trene bare “litt” til. Vi sier alltid at hardt arbeid lønner seg, men hva når det ikke gjør det? Hva når hardt arbeid ikke blir lagt vekt på i det hele tatt. Da er vi virkelig på ville veier.

Karakterer har alt å si for hvilken skole du kommer inn på. Karakterer som sier ingenting om hvilket arbeid du har lagt ned. For han som fikk 3 på en matteprøve kan ha jobbet dobbelt så hardt som sidemannen som fikk 6.

Det irriterer meg noe så grenseløst. For det handler om å “se” den enkelte, det handler om å verdsette hardt arbeid når du ser det, det handler om like muligheter for alle. Så til alle dere som venter spent på skoleplass i disse dager, ikke gi opp dersom førstevalget ryker. Det er kun dere selv som vet hva som bor inni dere selv, så stå på videre 💙

Kjære Erna,  når du gikk på badet i morges for å starte en ny dag , tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du spiste frokost med dine barn, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du kysset mannen din farvel, tenkte du på “oss” da?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kjære Erna, når du kledde på deg yttertøy, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du satt i bilen på vei til jobb, så du “oss” da?

Kjære Erna, når du gikk igjennom Karl Johans gate, så du “oss” da?

Kjære Erna, når du slo opp paraplyen fordi det begynte å regne, så du “oss” da?

Kjære Erna, når du sa god morgen til din kollega, så du “oss”da?

Kjære Erna, når dere avskaffet gratis fysioterapi til syke, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når det ble bevilget penger til forskning, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du snakket så varmt om BPA ordningen, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når de åpnet Ekspertpanelet og vi ikke fikk delta, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når jeg lå i sengen i dag og ingen kom og hjalp meg, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når min datter kom inn til meg i morges bare for å se om jeg fortsatt lever, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når legen nektet å hjelpe meg, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når vi igjen fikk avslag om å prøve medisiner, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når min sønn måtte dra på legevakten uten sin mamma, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når rullestolen min ble ødelagt og jeg satt inne i tre uker fordi NAV hadde gjort en feil, hvor var “du” da?

Kjære Erna, når du kom hjem i ettermiddag, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du tok deg en etterlengtet dusj, tenkte du på “oss” da?

Kjære Erna, når du kysset dine barn godnatt, tenkte du på “oss”  da?

Kjære Erna, når du la deg tett inntil din mann under den varme dyna, tenkte du på “oss” da….

Fuck ALS… 

Solen skinner og fuglene kvitrer, kan det bli bedre? Enda en ny uke står for døren, helgen er et tilbakelagt kapittel, og mandagen er her igjen. En ny uke er som “blanke ark med fargestifter tel”. 

Kanskje har du allerede lagt mange planer for uken, eller kanskje som meg, tar tingene litt som de kommer. Men en ting er sikkert, en ny uke varsler alltid om nye muligheter for oss alle. Som alle andre mandager startet jeg formiddagen med fysioterapi. Har jeg fortalt dere at jeg har verdens beste fysioterapeuter? Og tenk, nå går en av dem av med pensjon til sommeren.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva skal jeg liksom gjøre da, jeg føler nesten jeg mister en venn. Men jeg unner henne det så inderlig, selv om hun vil bli savnet. Ikke nok med det, assistenten min slutter også i løpet av sommeren, nå begynner jeg for alvor å grue meg. Det kommer til å bli noen tårevåte farvel, men en ting er sikkert, jeg skal gjøre alt for å opprettholde kontakten 💜

Det er rart det der, for når man er alvorlig syk, så blir noen farvel så endelig. Man har jo ingen garanti for å sees igjen, ingen garantier for flere opplevelser sammen. Det er ikke noe jeg pleier å gruble over, men av og til kommer de tankene, og spesielt når man må skilles fra noen som har spilt en stor del av livet mitt.

Men idag skinner solen, og jeg har ikke tenkt å sitte inne og deppe over ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg sitter her og “kvinner” meg opp til å dra og hente Isak. Jeg kan jo ikke sløse bort en så fin dag. Nei her er det bare å kle på seg og komme seg ut. Det er alltid fint å hente han gående, da får vi en fin stund sammen på tilbake veien.

Bikkja er også helt gal her. Når finværet først melder seg, så vil han bare være ute. Jeg skjønner han godt, hadde dette vært under andre omstendigheter, så hadde jeg og han sittet på en eller annen fjelltopp akkurat nå. Det er på fine dager som denne, man virkelig kjenner på savnet etter å gå i fjellet.

Jeg måtte bli voksen før jeg innså gleden med å bevege seg ute i Guds natur. Som barn hatet jeg å være med mine foreldre på milevis lange skogsturer, men nå er det nettopp det jeg savner som mest. Da får jeg heller gjøre det beste ut av situasjonen, og nyte de dagene jeg faktisk kommer meg ut. Vi går en fin tid i møte nå, lengre lysere dager med forhåpentligvis mange solskinnsdager.

Formiddagen min har vært midt i blinken. Jeg har allerede sett “Miss Marple” og “Fader Brown” på TVen. Ja, igjen, jeg vet jeg er litt sær, men jeg elsker gammel britisk Krim  🤣. “Poirot”, ” Colombo “, “Inspektør Morse”, ja jeg kan nevne de i fleng, jeg simpelthen ELSKER det 🤗Med en slik start på dagen så må den jo bare bli fin.

Så håper jeg at dere også har like fint vær, hva sier dere, skal vi ta lunsjen ute i dag??