Jeg hørte en lykkelig stemme fra badet tidlig i morges, for første gang på lenge gledet en liten gutt seg til å gå i barnehagen. Det var litt vel tidlig for meg med den type oppspilthet, men en liten gutt var slettes ikke enig. “Mamma du må se på meg, var jeg ikke fin”, “nå må vi ta bilder av meg”. Det er lenge siden jeg har sett et større smil så tidlig på morgenen, og der sto han med finskjorta på og strålte som en sol.
Barnehagen skulle nemlig ha 17 Mai feiring idag, og en liten gutt har ikke pratet om annet hele uken. Is, pølser, og leker hørte selvfølgelig til, og bare tanken gjorde en liten gutt virkelig oppspilt. Han kunne rett og slett ikke komme seg fort nok i barnehagen, men ikke før han hadde vist mamma hvor fin han var, og jeg fikk en strålende start på dagen.
Været ble heller ikke så galt som de hadde meldt, og derfor benyttet jeg muligheten til å være med å hente han i dag. Jeg var fryktelig spent på om dagen hadde svart til forventningene, og det fikk jeg raskt svar på. Det var en like smilende gutt som kom løpende mot bilen, og jeg ble helt varm om hjertet.
Ordene kom trillende ut av en liten munn, han kunne ikke snakke fort nok. Han hadde så mye å fortelle at jeg på et tidspunkt trodde vi måtte kjøre litt lenger, veien hjem fra barnehagen var ikke lang nok. Han var helt i hundre når han kom hjem, derfor var overraskelsen stor når det plutselig ble stille i stua. Han hadde tydeligvis brukt mye energi idag, for jaggu sovnet han fort. Jeg måtte bare legge ut før og etter bilde, det er ingen tvil om at dagen har vært vellykket.
Heldigvis kom nabobarna til unnsetning idag, så han fikk ikke sove lenge. Det gikk ikke mer enn en halv time før det var aktivitet på verandaen, og de gir seg ikke med det første. Så etter gjentagende hamring på stue vinduet med sofaen så var det ingen bønn, en liten trøtt gutt våknet omsider til liv. Enda godt var det, for nå er ihvertfall leggetiden reddet.
Jeg derimot måtte krype til korset idag, så når en liten gutt sto opp gikk jeg og la meg. Det har blitt sene netter på meg i det siste, og for første gang på leeenge hadde jeg behov for en liten hvil. Kanskje ikke så rart når klokken blir 03.05 før jeg sovner, det blir for hardt selv for meg. Derfor ligger jeg nå i senga og tar meg en hvil, og det gjør jeg med den beste samvittighet….