Kvelden i går endte med nye gloser fra gubben, hvor han tar de ifra er utenfor min forstand. For fotballtreningen til en liten gutt gikk ikke helt som gubben hadde forutsett, fire lag med klær skulle vise seg å være til ingen nytte.
Utetreningen ble nemlig i siste liten flyttet innendørs, en svett gubbe innså plutselig at alle klærne måtte av igjen for så å bli tatt på igjen i rett rekkefølge.
Utseende på gubben når han kom hjem talte sitt eget språk, og plutselig angret jeg på at jeg ikke ble med på en fotballtrening.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne vært en flue på skulderen til gubben, det er nemlig ingen som lager mer underholdning enn han.
Men det er ikke bare gubben som tabber seg ut her i huset, kjerringa tar også sin del av det ansvaret en gang i blant. Som i dag når jeg trodde jeg hadde gjort en smart handel, en handel som jeg angrer litt på i dag.
Gubben og kjerringa ble nemlig enige om å kjøpe EN hylle til å ha tuneren til TVen i, en LITEN hylle som kunne henge på veggen. Igjen ble Ikea det naturlige valget, de hadde nemlig noen kubehyller som passet perfekt til formålet.
Så perfekt at kjerringa endte opp med å kjøpe hele fire stykker, men det skulle vise seg at bildene av produktet var ikke helt det jeg hadde sett for meg.
For på nettsiden så de så små og herlige ut, men det var før vi fikk de hjem. Det blir lenge til jeg velger klikk og hent igjen, ihvertfall når det gjelder hyller.
De små hyllene ble forvandlet til store monster når vi åpnet esken, kjerringa fikk sjokk.
Igjen kunne jeg høre lyden av velkjente gloser, og denne gangen var de myntet på meg. Kjerringa sitt smarte kjøp gikk ikke helt hjem hos gubben, ikke hos meg heller for å si det sånn. Så nå sitter jeg her med fire hyller som egentlig skal opp på veggen, spørsmålet er bare om veggen er stor nok.
Sånn går nå dagene her i huset, aldri et kjedelig øyeblikk her.
Så nå må kjerringa finne på noe lurt før gubben går fra vettet, det siste jeg trenger er at rullegardinen går fullstendig ned.
Nå håper jeg på noen rolige dager fremover, jeg tror gubben og kjerringa trenger det…
Hehe uff, det er ikke bare bare å ikke komme med gloser når ting går litt feil.
Ha en fin rolig kveld
*hehe*
Jeg må ærlig innrømme at jeg har spesielt moro av å lese disse innleggene som involverer gubben, i det hans temperament så vel som begrensninger når det kommer til det praktiske, later til å være tilnærmet identisk med mitt. – Og når hevnaksjonene kicker inn, så tar det jo helt av! Det var jo en gang i sommer hvor jeg faktisk var klar til å ta med meg Roger på en flytur over fjellene for å ta del i en grandios greie.. Jeg lurer på om ikke det dreide seg om noe steinlemping eller noe sånt..(?) *haha*
Minn meg på at jeg aldri må la gubben møte deg, gudene vet hva slags planer dere hadde lagt sammen
Jeg har mer enn nok med gubben sine ville ideer, og tanken på at han har en partner in crime som han heldigvis ikke vet om enda gjør meg svett
*hahaha*
Jeg ser faktisk for meg et sånt typ brorskap der den unisone galskap trigges av den andre, med et utkomme som blir lagt merke til, for å si det sånn!
– Når det er sagt, så sitter du jo unektelig på et våpenlager i form av denne potensielle unionen jeg vil anta gjør deg til en supermakt i klassen for sivil hverdagskrig!
Nå er jo selvsagt det å gå til krig noe en først tyr til i siste instans, for å si det slik! Men ikke desto mindre, så kan det være at selv advokatene kan møte uant motbør, da dette her jo er psykokommunen som ikke gir seg! Da vil det i grunnen være et spørsmål om nødvendigheten og viljen til å vinne dette slaget som avgjør hvorvidt du skal ta en hverdagskrigernes Roosevelt, og spille ut esset som vil garantere seier, samtidig som Bergen kommune kan ende opp rystet til grunnvollene.. – Altså; Hvor langt er du villig til å gå?..
For Franklin, besto avgjørelsen av at egne forventede tap ved å fortsette på gamlemåten måtte gå foran fiendens ved å slippe bomben.. For Vivian, vil valget bestå av hensynet til egen families ve og vel vs. de ringvirkninger hva som i ytterste konsekvens vil bli sivil rettergang for tjenesteforsømmelse av konsulentfienden vil kunne få..
Nå vil nok max uttelling kunne bli feiret ved sånt som skyting av forbipasserende med bananer fra bil i fart og den slags, men nå gikk det ikke akkurat stille for seg når Max Manus & co toget igjennom Oslos gater i sin tid heller, så..
Livet er herlig hos dere:)