Det slo meg plutselig igår, jeg skal aldri få oppleve å bli gammel.
På Tv skjermen så jeg de, eldre mennesker som hadde levd et langt liv.
Omringet av barn og barnebarn, en ny generasjon som skulle føre slekten videre. Det var da den kom, sorgen over alt jeg mest sannsynlig aldri skal få oppleve.Tre små bokstaver satte en brå stopp for en lys fremtid, den beste tiden ble tatt fra meg. I en gyngestol satt hun, og på fanget satt en liten tulle.
Nærheten deres kom sivende ut fra en Tv skjerm, lykken deres grep tak i meg. To sjeler som befant seg i hver ende av livet, livets sirkel ble igjen så nær. Men en gråhåret dame i en gyngestol hadde god grunn til å smile, for på fanget hadde hun en dyrebar skatt.Plutselig gikk det opp for meg, hvor heldig hun var. Gjennom et langt liv hadde hun fått oppleve alt det jeg bare kan drømme om, sammen med barna sine hadde hun fått tatt del i deres lykkeligste øyeblikk.
Jeg lukket øynene, prøvde å se for meg min datter komme gående i hvit brudekjole. Mens tre søsken satt på fremste benk, med egne barn og kjærester.Men bildet druknet i tårer, for meg vil det for alltid forbli en film som jeg bare kan se på TVen. En stor del av livet er borte før den har begynt, mine barns største øyeblikk vil jeg aldri få oppleve.
Lyden av kirkeklokker fylte plutselig en liten stue, en lyd som dro meg tilbake til virkeligheten.På Tv skjermen dukket en hvit kiste opp, et langt liv hadde nådd sitt siste stoppested. Sorgen kom flommende ut av en skjerm, og plutselig ble jeg oppmerksom på en lav snufselyd ved min side. Overrasket kikket jeg på min mann, synet av en hvit kiste vekket noe i han.
Det var da den kom, en setning som la lokk over min egen sorg. En setning som fikk meg til å forstå at sorgen en dag vil leve videre, den sorgen jeg nå sitter med må mine kjære en dag bære med seg videre. Stille visket en sorgfull mann ut sin egen sorg, en sorg som la seg i fire vegger.
“Jeg har enda ikke opplevd min verste dag”….
Å, det er så ufattelig trist å lese
hvordan skal man takle det som kommer 
Ja sorgen over fremtiden er noe vi må leve med hver eneste dag
Et sterkt blogg innlegg Vivian
du har virkelig fått det vi andre har og stri med i hverdagen er blåbær i forhold 
sender deg en god klem
Tusen takk June, en god klem sendes tilbake
Livet er ikke for pyser.Noe får alt mens andre slipper billig unna. Kan bare sende deg gode tanker og en god klem
Tusen takk kjære deg, jeg bare håper jeg får være her lenge enda
Å, nå kom tårene hos meg
Det er så vondt å tenke på hvor mange som har det som deg, og mange med andre sykdommer som heller ikke får oppleve alt livet har å by på av gleder og opplevelser.
Du beskriver det så godt, og jeg kan bare ane litt av sorgen du og dere føler, og vil føle.
Gode tanker, og klemmer fra meg
Du har så rett Heidi, det sitter mange der ute som føler på den samme redselen som meg
Jeg bare håper de også får like mange uforglemmelige øyeblikk som det jeg har hatt, og selv om sorgen er stor så er livsgleden større
Åååå kjære deg, nå brast hjertet mitt
Jeg vet så altfor godt hva du går igjennom nå Heidi Marie, jeg husker enda den dagen jeg fikk beskjeden
Mange gode tanker sendes din vei, og det er bare å ta kontakt dersom du trenger noen å prate med