Jeg vet snart ikke lenger hva som er rett eller galt , frem eller tilbake , riktig vei eller på vranga. Jeg føler jeg lever i en Twilight sone , eller i beste fall bakvendtland. Syns faktisk ikke det er så rart jeg føler meg forvirret til tider , for her i huset skjer de merkeligste ting. Men så er jeg jo gift med en finnmarking , ja vi har til og med klart å lage et lite avkom sammen.
Et avkom som har arvet diverse egenskaper fra oss begge , og selvfølgelig alle uvanene etter min mann. Selv har jeg ingen uvaner , de få jeg hadde druknet i det øyeblikket jeg møtte en halvskallet gubbe. Men nå har gubben sin forvirrelse smittet over på vårt avkom , klokken 03.45 i natt ble han smittet. Forvirret sto en påkledd liten kropp inne på rommet mitt i natt , med skoene på var han klar for å gå i barnehagen.
“Mamma , pappa vil ikke våkne , kan du vekke han??”
Hele setningen til en liten gutt var forvirrende , og spørsmålet visste jeg ikke hva jeg skulle svare på. Forvirret stirret jeg på han , men jeg fikk et like forvirrende blikk tilbake. Har jeg nevnt at vi er en smule forvirret i dette huset?? Jeg innså kjapt at nå var gode råd dyre , en forvirret mor måtte få en forvirret sønn i seng!
Heldigvis ble smittekilden til en forvirret sønn raskt funnet , gubben var ikke årsaken DENNE gangen , et mirakel jeg vet. Smittesporingen førte oss rett til barnehagen , en fastelavn (ja fastelavn skrives faktisk sånn , hvem er forvirret nå liksom?) tilstelning var opphavet til nattens store forvirrelse. Heter det egentlig forvirrelse?? Pokker nå ble jeg forvirret igjen!!
Så hyggelig med besøk av en gammel kollega 
Tusen takk for pelskåpe og nydelige blomster ,
savner dere alle hver eneste dag.
Jeg ble litt satt ut av ordet fastelavn , for hvorfor skriver vi fastelavEnris men dropper E i ordet fastelavn alene?? Er det rart jeg er forvirret??
Gubben var også forvirret i dag tidlig , vekkerklokken ble forvekslet med en dørklokke ( ja han har drømt ) , han smelte igjen døra og sov videre. Med et forvirret og panisk blikk kom han inn til meg i morges , noe som igjen medførte at jeg igjen ble forvirret.
“Du må jo vekke meg” sa en tydelig forvirret gubbe , og jeg kunne igjen konkludere med at smittefaren langt i fra er over. Far og sønn er like forvirret , den lamme har tydeligvis ansvaret med å få alle opp. Dagen har heldigvis forbigått uten de helt store forvirrelselsene , et kjærkomment pusterom var på sin plass. Men nå er hele familien igjen samlet under et tak , så nå kan jeg se frem til nok en forvirrende kveld…
Fantastisk beskrevet
Blir sånn når man er forvirret
Det er artig å lese det du skriver, det oppleves mye innom husets fire vegger hos dere. Du setter så fint ord på allting…super er du
. Ønsker en fin helg til dere alle