Enda et år har gått…

Jeg kjente på det når jeg våknet i dag, takknemligheten over livet fylte hele meg. Tenk at jeg enda et år kan feire dagen min, at jeg enda sitter her og kan feire dagen min med mine kjære. Åtte år har gått siden den skjebnesvangre dagen på sykehuset, åtte år siden jeg fikk vite at jeg sakte men sikkert kom til å dø.

Jeg har hatt utallige infeksjoner, dobbeltsidig lungebetennelse og blodpropp på lungen, likevel sitter jeg her enda. Jeg har stirret døden i kvitøyet flere ganger, og for fire år trodde jeg det virkelig var over. Så at jeg sitter her enda føles egentlig uvirkelig ut, og det samme tror jeg lungelegen også føler på.

I går kom nemlig lungelegen og en sykepleier hjem til meg for å lære assistentene litt mer om ALS, og da kom vi inn på den innleggelsen for fire år siden. Han syns fremdeles det er utrolig at jeg klarte å kjempe meg tilbake uten at det endte med trakeostomi, og at jeg nå sitter her fire år etter og fremdeles kun trenger pustehjelp om natten.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen, for alt jeg vet kan det være slutt i morgen. Alt jeg har er dagen i dag, og i dag er det min dag. Jeg vet hvor heldig jeg er som nok en gang kan feire bursdagen min sammen med mine kjære, og selv om den store feiringen er på lørdag så skal det feires i dag også.

Jeg har allerede fått flere overraskelser, og dagen startet med en overraskelse fra uventet hold. Et brev dukket opp i postkassen i dag, og når jeg skjønte hvem avsenderen var ble jeg rørt. Roger også kjent som Bunny i denne blogg verdenen hadde virkelig lagt flid i å finne meg en bursdagsgave, og i et langt håndskrevet brev forklarte han alt. To nydelige armbånd fylt med krystaller fikk jeg i gave, gode snille Roger som tenker på alle. Tusen takk snille deg, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg.

Jeg har fått blomster på døren og mange gode ord og hilsener fra mange i dag, og dere skal vite at det betyr mye for meg. Så tusen takk til dere som har sendt meg blomster og gode ord i dag, takk for at dere var med på å gjøre dagen min spesiell. Nå gleder jeg meg til å feire sammen med familien på lørdag, og det eneste som gjenstår nå er at de norske guttene vinner for Norge i kveld…