Det skal ikke være lett!

Jeg kjenner hvordan stresset blir større og større for hver dag som går, for igjen nærmer det seg 17 Mai. Men akkurat det skulle man ikke tro når man ser på gubben, han tenker som vanlig på alt annet enn den store dagen som nærmer seg. Noen ganger skulle jeg ønske vi kunne ha byttet kjønn, ja om så bare for en dag.

Man skulle slettes ikke tro at jeg var syk, i hvert fall ikke med tanke på hvor mye jeg gjør. Stort sett gjør jeg det med glede, men noen ganger kan det bli litt mye. Husarbeid for gubben er å ta ut av oppvaskmaskinen, da er han fornøyd med egen innsats. Det skal generelt lite til før gubben blir særdeles fornøyd med seg selv, og er det en ting gubben er god på så er det å skryte av seg selv!

Da er det verre med oss andre, vi får sjeldent skryt av gubben. I to dager nå har jeg prøvd å få oversikt, en oversikt over hva vi trenger til 17 mai. Som om jeg ikke har nok med å tenke på ungene så må jeg tenke på gubben også, ellers kunne jeg risikert at han hadde stilt opp på skoleplassen i arbeidstøy og klogger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På mange områder føler jeg at jeg har fem unger, og den femte er gubben. Som eksempel kan vi spole tilbake to dager, da skulle gubben nemlig ta et nettkurs gjennom jobben. Både jeg og min datter måtte trå til, for gubben er nemlig håpløs på alt som har med datamaskiner å gjøre. Men det verste kom når kursvideoene begynte å rulle over skjermen, det var nemlig da jeg fikk klar beskjed fra gubben. “Nå følger du med kjerring, for jeg klarer ikke huske dette alene”. 

Men når jeg etter kurset påpekte at gubben aldri hadde klart seg uten meg fikk tonen en annen lyd, “pøh, dette hadde jeg fint klart uten deg”. Snakk om å vise takknemlighet, her hadde jeg brukt en time på gubben, og så var det jeg fikk fra gubben? Jeg burde egentlig ikke bli overrasket, for etter 16 år burde jeg egentlig blitt godt vant til gubbens fakter.

Så i dag har jeg gått gjennom alle klærne til både en liten gutt og gubben, samt funnet ut av alt vi mangler. Gubben ligger som vanlig rett ut på sofaen helt uvitende om alt vi har ordnet i dag, og jeg regner med at når han på 17 mai oppdager at det er kommet nye klær i skapet hans at han tror det er en usynlig fe som har ordnet det…