Tenk at jeg nå sitter her og skriver om den aller siste etappen av denne turen, det føles helt uvirkelig ut at vi har kjørt i fem dager. Dagene langs landeveien har virkelig rast av gårde, jeg kan nesten ikke tro at vi nå er snart kommet til veis ende. Vi fikk en fin siste overnatting på Oppdal, og det var spesielt en som la seg lykkelig i går kveld.
Vi har nemlig kun booket et hotell på forhånd denne gangen, og det var i Alta. Resten av reisen har vi gamblet på at hotellene langs reiseruten vår har hatt ledig kapasitet, og det skulle vise seg at de hadde med god margin. Vi la nemlig merke til det på vei opp til Vardø at hotellene vi bodde på knapt nok var fylt opp, så vi skjønte at her var det bare å slappe av med å bestille.
Jeg brukte Booking.com når jeg bestille hotellrom denne gangen, men det skulle vise seg å være totalt bortkastet. For det første reklamerer de med at det skal være billigere å bestille gjennom slike sider, men vi fant raskt ut at det var det IKKE! Vi hadde fått det billigere om vi hadde bestilt direkte via hotellene vi skulle bo på, så det er siste gang jeg bruker slike bookingsider.
Ja selv når vi ikke hadde bestilt rom på forhånd fikk vi det billigere, faktisk så mye som over to tusen kroner billigere. Jeg gikk nemlig inn på Booking.com underveis på turen i går for å se hvor mye de tok for et rom her på Skifer hotell, og siden det var på kort varsel skulle Booking.com ha fire tusen fem hundre for rommet. Det nektet vi å betale, og det skulle vise seg å være lurt. For når vi kom frem her på Oppdal løp gubben inn for å bestille, og han betalte kun to tusen fem hundre for rommet.
Denne gangen byttet vi hotell her på Oppdal, og det takket være en liten gutt. Han hadde nemlig gitt klar beskjed om at han ikke skulle bo på turisthotellet igjen, han skulle bo på Skifer hotell! Det skulle vise seg å være et lurt valg av en liten gutt, for når vi kom inn fikk jeg øye på noe jeg visste en liten gutt ville sette pris på. Et lite skilt med inngangen påkalte min oppmerksomhet, et skilt med bilde av et hoppeslott ga meg et smil rundt munnen.
“Se” sa jeg til en liten gutt, og når han oppdaget skiltet var det gjort, hele kvelden ble tilbrakt inne på rommet med hoppeslottet. Men klokken 22 30 måtte jeg kaste inn håndkleet, det var på tide å få seg litt skjønnhetssøvn. Det første jeg ba gubben om når vi kom inn på rommet var å sjekke senga, og til min store glede kunne gubben meddele at den var bra. For første gang siden Alta kunne jeg strekke meg helt ut igjen, og det var så deilig å legge seg i en seng igjen.
Dessverre skulle ikke idyllen vare så lenge, for etter kun fem timer søvn våknet jeg opp med vondt i ryggen. Jeg klarte å holde ut til halv seks men da hadde jeg fått nok, og da så jeg ingen andre utveier enn å vekke gubben. Jeg forventet og bli bedt om å dra dit sola aldri skinner av en trøtt gubbe, så jeg ble temmelig overrasket når han hoppet ut av senga. Det viste seg at gubben også hadde fått vondt i ryggen av senga, og det var veldig bra for meg.
Så klokken seks i dag tidlig satt jeg fullt påkledd i rullestolen, jeg tror det er første gang vi har opplevd at vi er oppe før frokostsalen åpner. Da var det verre med en liten gutt, han var slettes ikke klar for å stå opp så tidlig. Men mor visste hvordan hun skulle få han opp, det var bare å lokke med et hoppeslott. Men til en liten gutts store skuffelse var rommet til hoppeslottet stengt når vi kom ned, slukøret gikk han med oss inn til frokostsalen.
Det tok ikke lang tid før maset var i gang, en liten gutt mente at far i huset kunne gå og spørre om de kunne åpne hoppeslottet så han fikk hoppe litt før vi skulle dra. Men gubben sa bestemt fra om at hvis han ville hoppe så måtte han spørre selv. og det falt ikke i god jord hos en liten gutt. Jeg så hvordan han tenkte så det knakte der han satt ved frokostbordet, og plutselig fikk han en idé. Han kunne spørre om jeg ble med han, det var mye tryggere hvis mamma var med.
Mammahjertet fikk igjen oppleve mestringsfølelse gjennom en liten gutt, og stoltheten lyste ut fra øynene hans når resepsjonisten sa ja til å åpne. Det var en lykkelig gutt som atter en gang kunne slenge seg opp i hoppeslottet, og ved siden av satt jeg og kjente på en stolthet så stor. Klokken åtte startet vi fra Oppdal, og siden vi startet så tidlig var det ikke en bil på veien. Nå er vi i full driv mot det vakre Vestlandet, og nå er alle klar for å komme hjem…
For et eventyr det har vært! Nærmest Norge på langs, jo
Ønsker deg en god natt i egen seng
(Og PS, jeg har akkurat samme erfaring med booking.com…)
Snedig… Min søster og kjæresten overnattet på Oppdal samme natt som dere. De hadde bilhavari (registerkjede som røyk) på tur sørover, og fikk “skyss” med NAF-bil til Oppdal, hvor de måtte overnatte.