Nei dette er ingen clickbait overskrift , faktum er at jeg ikke visste hva en clickbait overskrift var før jeg begynte selv å blogge. For de av dere som er like uvitende som jeg engang var så skal jeg prøve å forklare , eller overlate det ansvaret til noen andre som kan definere dette bedre. Under ligger en definasjon på dette temaet , et tema som er høyt diskutabelt.
Klikkagn (fra engelsk clickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».
Så får å ha mitt på det rene så er min overskrift akkurat det den tilsier , jeg har gruet meg sånn for opplæringen i dag at jeg fikk mareritt i natt. Aldri har jeg våknet mer svett , det rant av meg når jeg våknet. Men istedenfor at jeg skal prøve å forklare hva dette dreier seg om , så tar jeg dere heller med inn i drømmeland , her kommer min drøm.
Det er helt stille i rommet , en svak tikkelyd fra klokken på veggen er alt jeg hører. Jeg prøver å fokusere på hva viserne viser , en liten sprekk i gardinen gir fritt spillerom for dagens første lysstråler. Plutselig hører jeg det , en bil kommer opp på plassen. I det bildøren blir smelt igjen går startskuddet for at min dag kan begynne , klokken er nå blitt 09.00.
Men noe hørtes annerledes ut , en buldrende lyd nærmet seg ytterdøren. Det første jeg tenkte var at gubben hadde kommet hjem , men disse skrittene var enda tyngre enn det jeg var vant med. Skrittene stoppet utenfor soveromsvinduet mitt , så nærme at jeg kunne høre den tunge pusten gjennom veggene. I løpet av et sekund hadde vinduet blitt neddugget , og de små istappene som hang fra taket ble forvandlet til en rennende elv som laget spor i en neddugget rute.
Kroppen var den som oppfattet faresignalene først , hårene på kroppen reiste seg og hjertet banket. Det eneste jeg tenkte var at jeg måtte få tak i hjelp , men de tunge skrittene hadde fått en datamaskin til trille bortover gulvet. Hjelpeløs og vettskremt ble jeg liggende å lytte , kunne det være en bjørn? Plutselig ble det stille igjen , så stille at jeg nesten trodde jeg hadde drømt. Tikkingen fra klokken på veggen fylte igjen rommet , en etter en muskel slapp taket under meg.
Akkurat når jeg trodde faren var over ble en skyvedør dratt sakte opp , med store øyne stirret jeg skrekkslagent mot døråpningen. Jeg trakk et lettelsen sukk når jeg så hvem det var , det var bare min assistent som kom. “God morgen , er du klar for å stå opp?”
Gjett om jeg var , det skulle bli godt å få et laken vekk fra ryggen. Men det var da det kom , en setning ble starten på et mareritt. “Du må hilse på Ulfrid (oppdiktet navn selvfølgelig), hun skal ta deg opp i dag.”
Plutselig hørte jeg det igjen , en buldrende lyd var tilbake. De tunge skrittene fikk glassene i vitrineskapet til å klirre , gulvet knirket faretruende for hvert skritt som ble tatt. En skygge fylte plutselig døråpningen , jeg kunne kjenne hvordan øynene mine var på vei til å poppe ut. “Hils på Ulfrid”, mens jeg lå og kaldsvettet var min assistent helt upåvirket. Jeg kunne ikke tro det jeg så , noe som jeg ikke kunne bestemme meg for hva det skulle være var nå på vei inn døren.
Hun var så høy at hun måtte gå ned på kne for å komme inn døren , og siden hun var like bred som døren så måtte hun krype sidelengs inn. Vel inne strekte hun seg opp , og i det hun skallet hode i taket svartnet det for meg. Hun tok tak i meg med to fingre , og knipset meg opp på en av de fjellknausene som lignet på skuldre…
Det var det siste jeg drømte , og jeg bråvåknet når assistenten sto i døra og sa god morgen. Men når en lyd igjen kunne høres fra stuen innså jeg det , panikkslagen kom jeg på at deler av drømmen var sann. Det var opplæring i dag , dagen var nå kommet. Men når assistenten ropte henne inn må jeg innrømme at jeg ba en stille bønn , “vær så snill , ikke la hun hete Ulfrid!”
Plutselig sto hun der , liten og nett med et smil i ansiktet. Phu , et stort sukk fylte rommet , det er lenge siden jeg har vært så lettet som jeg var i morges. Men det var da jeg innså det , alt dette er gubben sin feil! Ja selvfølgelig var det sånn , herjingen til gubben har gått til hodet på meg!! Heldigvis for han var jeg så lettet at jeg ikke klarte være sint , og det tror jeg han også er lettet over der han sitter.
Det var i det minste en av oss som ble glad i dag , premien jeg hadde lovet en liten gutt kom idag. En stor eske sto og ventet på han når han kom hjem , det ble rene julaften når han kom stormende inn i en liten stue. Et rødt lasersverd og en koffert med Star Wars matboks og drikkeflaske ble redningen i dag , og når en liten gutt begynte å danse på gulvet av lykke så ble nattens mareritt glemt….
Så trasig med mareritt
håper opplæringen går greit, lykke til 
Så ut som det var stas med premien til lillegutt 
Ønsker deg en fiin dag i morgen, endelig fredag og straks helg 
