Tankene er overalt, de gir oss ikke fred.
Livet har aldri vært tyngre enn akkurat nå, uansett hvilken vei vi snur oss så møter vi på de.
Høye som fjell står de der, motbakkene blir stadig større.
En kald nordavind blåser oss overende, hver gang vi nærmer oss toppen blir vi blåst ned igjen. Livet er blitt til en evig kamp.
I går kveld så jeg det igjen, to sorgfulle øyne traff meg hardt.
Trøtt og sliten knep jeg igjen mine våte øyne, jeg klarte ikke se inn i øynene på min kjære mann.
“Se på meg kjære” sa en gråtkvalt mann mens han strøk meg varsomt over kinnet, en enslig tåre banet vei for de andre som ventet i kø.
Mine øyne traff hans, og igjen kjente jeg hvordan hjertet mitt bristet.
Det var etter jeg ble syk at jeg virkelig fikk føle på det, øynene er to vindu inn til den innerste sjel.
Alle følelser kommer flommende ut, med dobbel styrke treffer de meg.
Som en bølge flommet den over meg, og i et lite øyeblikk fikk jeg ikke puste.
En stor og sterk mann satt på kne ved sengekanten min, to sorgfulle øyne kikket opp på meg.
Men plutselig la jeg merke til noe annet, små gnistringer kom til syne.
En forbannelse var vekket til liv, urettferdigheten over livet hadde vendt tilbake.
“Du skal ikke ligge her kjære, du skal jo springe rundt som du pleide å gjøre”.
Vårt tidligere liv ble igjen så nært, gamle minner kom snikende opp til overflaten igjen.
To tårer ble flettet sammen til en, sorgen og håpløsheten fylte et lite rom.
Sammen i sorgen satt vi, sammen kjemper vi oss videre…
Jeg kunne ikke gjøre noe enn å gråte sammen med dere. Håper på rettferdigheten og et godt liv for dere
Tusen takk gode deg , jeg håper på det samme som deg
Vakkert midt i tristheten
Klem
Tusen takk Lene
Du skriver så vakkert om det triste.
Tusen takk kjære deg
Jeg blir så opprørt og sint over hvordan kommunen tråkker på menneskeverdet ditt. Å i tillegg trenere saken din i saksbehandling, og hele tiden skape hindringer i stedet for å løse floken. Det er så ufattelig. Er de ikke mennesker i den kommunen?! Forvaltning eier ansvar også for etikk oppe i alt det praktiske, og loven legger føringer for nettopp det også. Lovpålagte tjenester skal formidles ordentlig og uten å bære stein til en allerede tung byrde. Og; hvilke saker er prikk like? Å forvalte utifra en fasit blir umulig, der er ulikheter som må hensyntas. Seriøst!
Hadde bare alle tenkt som deg Synne
Du skriver så vakkert om det triste ♥️
Tusen takk gode Trude
Du skriver vakkert om noe så trist. Får så vondt av dere hvorfor skal offentlige tjenester være så forferdelig byråkratisk. Det bør være rom for å se hver pasient og gi de muligheten til å leve ett så godt liv som mulig. Hver sak er ikke lik og det bør kunne tas hensyn til at du også er en småbarnsmor som har det best sammen med dine og da legge tilrette for det. Jeg blir så lei meg på deres vegne. Det er brutalt det dere må igjennom hvor er medmenneskeligheten i de offentlige etater . Klem
Tusen takk kjære Solveig, heldigvis har jeg dere rundt meg
Jeg må bare håpe på at vi vinner frem til slutt 
Å kjære deg
du fortjener så mykje bedre
Tusen takk gode deg
Hjertet mitt brister, tårene kommer i de vakre, men uendelig hjerteskjærende ordene. Egentlig bare ett ord som står igjen. Kjærlighet.
Føler så inderlig med dere. Klem fra Synnøve 
Tusen takk kjære deg