Dag 19, takknemlighet

OBS: Dette innlegget inneholder et sterkt bilde av PEGen , bare til advarsel for dere som ikke tåler sånt. 

Jeg våknet grytidlig i dag, sikkert fordi jeg har sovet så godt innimellom slagene. Har våknet noen ganger av smerter, men da har de vært snar med å gi morfin. Men smertene gjør meg ingenting i dag, for alt jeg føler på er takknemlighet. Både jeg og min datter gråt av glede igår, for hun spurtet opp her etter skolen. Stakkars, hun var helt utslitt etter å ha bekymret seg så voldsomt, regner med hun har sovet godt i natt hun også.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Lykkelig.no

Min mann var å hentet Isak i barnehagen i går, og det første han sa var at han ville opp til mamma. Det var akkurat som han skjønte at det var noe med meg enda jeg ikke har sagt noe, men han husket sikkert tårene hos meg og min datter kvelden før.

“Går det bra med deg mamma” spurte han når han kom inn døra her. Jeg har aldri vært så glad for å se han som igår, og jeg kunne endelig si med det største smilet at nå gikk det veldig bra. Det var alt som skulle til, for da ville han heller se på kaptein Sabeltann enn å prate med mamma, han hadde fått den bekreftelsen han var ute etter.

Idag har det skjedd mye på formiddagen. Legevisitt, røntgen, ernæringsfysiolog, og sårskift. Jeg får jo en del morfin pga smertene, så jeg blir litt døsig her jeg ligger. Så jeg kjente at det var mye på programmet idag, men jeg hviler innimellom slagene. Nå får dere heller lukke øynene dersom dere ikke vil se, jeg legger nemlig ut bilde av PEGen. Planen er å ta vekk slangen etterhvert, og få på en knapp som kan åpnes og lukkes. Da brukes bare slangen når jeg får næring.

Besøk har også hatt idag, mine foreldre var som alltid på plass. De har bare vært helt fantastiske igjennom hele prosessen, jeg skjønner ikke hvor de henter styrken ifra. Jeg vet hvor vondt de har det, og jeg kan lett forestille meg hva de går igjennom. For jeg har også bare en datter, og jeg vet ikke hva jeg ville gjort dersom noe hadde hendt henne.

Matlysten er ihvertfall tilstede, men jeg får ikke spise før ernæringsfysiolog har vært her. Jeg får bare håpe det ikke drar så langt ut i tid, nå er klokken allerede 14.30 så jeg håper hun kommer snart.

Nå kjenner jeg virkningen av siste morfin dose, så nå tror jeg at jeg skal ta meg en lur. Håper dere får en strålende tirsdag, jeg har ihvertfall gode dager for tiden….

PS : Nå er årets Vixen nominasjon i gang, dette er en stor begivenhet for alle bloggere. Jeg har ingen tro på noen pris, men det hadde vært kult å bli nominert. Så jeg håper dere vil nominere meg, og det kan dere gjøre HER!  

Tusen takk