Endelig kom dagen jeg har ventet på, prosjekt husmaling er offisielt igang. Nå har jeg ventet i et år på å få huset malt, og nå ser jeg endelig lyset i tunnelen. Selvfølgelig våknet jeg opp til en klagestorm fra min mann, han hadde påfallende nok fått så vondt i ryggen inatt, merkelig det der, spesielt når jeg vet hvor mye han hater å male, men han slapp ikke unna, det var bare å sette i gang, for nå har det vært nok unnasluntring her hjemme.
Det blir bare sååå fint, og når jeg så hvordan fargen spredte seg utover husveggen, så var jeg temmelig fornøyd med fargevalget . Fargen spiller så fint i lyset, noen ganger ser den grå ut, og andre ganger brun. Jeg gleder meg allerede til å se når hele huset er ferdig malt, det blir litt som å få et nytt hus egentlig. Isak var ihvertfall klar til å jobbe, han var så flink til å hjelpe til, han har både skrapt og malt.
Jeg er så glad for at det endelig skjer noe, noe som jeg også liker og setter pris på. For er det noe jeg setter pris på så er det at det ser ordentlig ut rundt meg, jeg hater uferdig arbeid og når det ser ut som det forfaller rundt ørene på meg. Nå har vi levd med et påbygg med så store feil og mangler, og da hjelper det ihvertfall litt når vi pynter litt på fasaden om ikke annet.
Idag fikk vi besøk også, først av min venninne, og så av min storebror og fruen. De kom fra Tønsberg i går og skal være her noen dager, noe som er veldig koselig. Når avstanden er stor så blir det sjeldent vi kommer sammen, men da er det desto hyggeligere når vi først treffes. Jeg håper vi får til og stikke innom dem i sommer når vi først er på de trakter.
Ja ja da ble det USA som stakk av med gullet, igjen. Men herlighet hvor dyktige de er, det er en sann fryd og se på hvordan de spiller fotball. De er en klasse for seg selv, Nederland hadde dessverre ikke mye å stille opp med idag. Det ble pizza levert på døren på oss i dag. Det var ingen som gadd og begynne med noe middag her etter å ha malt hele formiddagen.
Min mann la seg rett ut på sofaen her rett før besøket kom til min store frustrasjon. For da fløt det i stuen her av leker, skitne kopper og annet skrot. Det passet svært dårlig med en vond rygg akkurat idag av alle dager, men da kom heldigvis barna til unnsetning. De ryddet unna det verste rotet i det minste så mor ble litt fornøyd iallefall. Jeg beklager, men jeg har ikke mye sympati, ihvertfall ikke når det blir syting og klaging ovenfor noe som går over etter noen dager.
Når man selv sliter med smerter på daglig basis, smerter som ikke går over, så har jeg fryktelig liten empati når andre klager over smerter jeg gjerne skulle hatt istedenfor. Selv om jeg vet at vondt i ryggen kan være fryktelig, så orker jeg ikke høre på sytingen som medfølger. Så jeg ba han om og ta noen smertestillende og deretter klappe igjen. Men da ble det syting igjen, denne gangen var det tablettene som var for store 😅Nei takke meg til at det er meg som har ALS, for min mann hadde aldri overlevd 🤣😂…
