Denne dagen som skulle bli så fin! I dag var det siste dag på Nordås og den skulle nytes. Etter tre lange men fine uker, ser jeg nå frem til å pleie kroppen litt. Jeg er sliten men fornøyd. Jeg føler jeg har fått godt utbytte av oppholdet, jeg fikk jo til og med oppfylt en drøm, å få bade med Isak.
Så alt i alt har dette vært noen fine uker. Tusen takk til dere alle på Nordås som har bidratt til et supert opphold. I dag var det bare fysioterapi. Vi prioriterte å repetere bruk av gåhjelpemiddel og opplæring i tøyning. Det er viktig at assistentene føler seg trygge på de ulike øvelsene nå når vi skal begynne med det hjemme.
Alt gikk bare knirkefritt, men hva annet er det å forvente med så flinke assistenter, dere er bare fantastiske. Så nå er det bare å legge en god plan på trening hjemme. Jeg gir meg ikke uten kamp skjønner du ALS. Jeg skal bite tennene sammen så lenge jeg klarer.
Min nest eldste sønn hadde legetime i dag. Han ville gjerne ha med mammaen sin og det betyr så uendelig mye. Selv om han er blitt 18 år og selvstendig, så er det godt å vite at han trenger meg litt fortsatt. Han bryr seg ikke om jeg er aldri så hjelpeløs og sitter lenket til rullestolen, han behandler meg helt likt som før og benytter seg av mine erfaringer titt og ofte.
Vi fikk en fin stund sammen på venterommet. Det tok en stund før vi kom inn til legen, og da benyttet vi tiden til å prate om løst og fast. I en travel hverdag er det lett å gå forbi hverandre, og da er slike stunder sammen ekstra viktig.
På vei hjem hentet vi Isak. Det er ikke vanskelig å bli både glad og varm om hjertet når den vesle gutten kommer løpende mot deg, tydelig lykkelig over å bli hentet. Han har bestandig mye å fortelle om dagens gjøremål i barnehagen. Jeg gleder meg hver dag til å få høre om dagen hans.
Som du sikkert skjønner, så var jeg i strålende humør når jeg kom hjem, helt til jeg satte meg fremfor datamaskinen og begynte å lese mailene mine. Der lå det en mail fra advokaten vår og blinket i mot meg. Jeg skjønte med en gang hva det gjaldt, og det bidro til at humøret gikk rett i dass!!
Jeg har tidligere nevnt at vi var så heldig å få tilskudd fra kommunen til å tilrettelegge boligen. I den forbindelse ansatte vi en kamerat av meg sitt firma til å utføre jobben. Dette gikk rett til Helv… For å gjøre en lang historie kort, så satt vi igjen med en regning på 200000 over anbud, og med feil og mangler på nærmere 180000 som måtte rettes opp i.
Vi nektet selvfølgelig og betale kravet på de ekstra 200000, så saken endte i forliksrådet. Det svir ekstra mye siden dette er en kamerat jeg har hatt mye med å gjøre helt siden 20 årene. Det føles rett og slett som et svik. Vi kom ikke til enighet i forliksrådet heller, og nå lå ballen hos dem. Vi håpte i det lengste at de ikke kom til å gå videre med saken, men idag kom altså mail fra advokaten om at det kom de til å gjøre.
Så nå er det bare å stålsette seg for en ny runde, så får vi håpe at vi ikke blir ruinert i prosessen. Livet er bra urettferdig for øyeblikket, og jeg kjenner jeg er rimelig oppgitt og lei. Men jeg gjør det jeg er best til, jeg kjemper meg videre. Nå har jeg fylt favoritt lykta mi med nye lys, så nå sitter jeg her og prøver å finne ro i sjelen. Håper dere har det bra alle sammen, og at lykken står dere bi….
Dette var veldig triste nyheter
Saken er jo allerede godt dokumentert fra deres side og kjent av deres advokat. Jeg trodde dermed ikke at motparten følte de hadde en sterk nok sak til å gå videre i rettssystemet med… Ønsker dere all mulig lykke i prosessen som nå kommer.
Kjersti Olsen: Ja det er synd at vi må gjennom enda en runde. Hadde et lite håp om at det endte her. Samtidig så vet jeg jo hvor kyniske motparten kan være, så det burde ikke komme som en stor overraskelse at de valgte å gå videre.