Jeg skrev på søndag at svigerfar har godt av å være her, men nå er jeg nei men ikke sikker lenger. For denne uken har stakkars svigerfar virkelig fått gjennomgå, så mye at det har gått på helsa løs. Svigerfar er ikke noen ungfole lenger, og det har vi dessverre fått erfare denne uken, og for første gang i går tenkte vi at det beste for svigerfar var å sende han hjem til Finnmark igjen.
Gubben har virkelig gitt svigerfar jobb med kjelleren, og for han spiller det ingen rolle at svigerfar har passert pensjonistalderen. Hver dag denne uken har svigerfar stått nede i kjelleren og jobbet på, gubben selv er bare glad for at han har sluppet unna snekkerarbeidet så langt. Men nå ser det ut som vi må gi svigerfar noen sykemeldingsdager, for denne uken har virkelig fått gjennomgå av både sønn og barnebarn.
På søndag dro vi på en aldri så liten utflukt, en tur på Vil vite senteret gjorde godt for oss alle. Turen ble avsluttet med et kafebesøk, og der ble vi sittende en stund å kose oss. Alt gikk helt fint helt til vi skulle gå, vi hadde akkurat kommet oss ut til parkeringsplassen når en liten gutt bestemte ser for å gi bestefar en liten dult. Det var tydeligvis ikke mer som skulle til, og før vi visste ordet av det lå svigerfar langflat på bakken og rullet.
Heldigvis slapp svigerfar unna med skrekken, men noen blåmerker og en sår albue ble et forvarsel om det som skulle komme. For tre dager senere dro gubben med seg sin far ut, gubben trengte hjelp til å flytte noen dekk ned i garasjen. Jeg skjønte ingenting når svigerfar en stund etter kom blodig inn til meg i stuen, blodet fosset ut fra et kutt på nesa til svigerfar.
“Hva har skjedd” fikk jeg stotret frem, men alt jeg fikk til svar var noen skrekkelige ule lyder. Det viste seg at svigerfar ikke hadde tålt bakken ned til garasjen, det er nemlig minimalt med bakker hjemme i Kiberg. I tillegg subber svigerfar når han går, og det var akkurat det som fikk svigerfar til å miste balansen. Gubben skjønte ingenting når han fant sin far rullende på bakken nede med garasjen, men han skjønte at det kom til å ta en stund før han turte be svigerfar om hjelp igjen.
Så nå er det kanskje på tide at svigerfar kommer seg hjem til Kiberg igjen, da er han i det minste på trygg avstand fra oss. Nå har vi i det minste gitt svigerfar noen sykemeldingsdager, og nå er det kun bevegelser innendørs på flatt gulv som tillates. En ting er i hvert fall sikkert, svigerfar trenger en lang ferie etter oppholdet her…
Prøver dere å ta livet av svigerfar?Håper han ikke tar skrekken😊😊Du skriver så morsomt at jeg må smile.❤️
Nei bare få han i litt mer aktivitet, for det blir litt vel mye stillesitting hjemme i Kiberg.
God bedring til svigerfar 🥰 Tenker han stortrives hos dere til tross for skader. 🤗
Ja han har det nok bedre her enn hjemme, der sitter han bare fremfor tv skjermen hele dagen.
Han er nok ikke vant med bakker og motvinden i kiberg hjelper oss å holde balansen. Takk for at du deler fra ditt liv. God helg
Mvh Åsfrid
Stakkars svigerfar, da! 🥰 Dere må ikke bruke ham opp, helt! Både han og dere (og barnebarnet) må huske at han er en aldrende, hjelpsom mann! 🤗
At han har fått så dårlig balanse var nytt for oss, et lite vindkast er alt som skal til. Men det som er mest fremtredende er at han ikke tar vare på seg selv lenger, og det gjør oss bekymret.