“Mamma, tenk på alt vi kunne gjort sammen hvis du hadde vært frisk” sa min lille gutt til meg i går kveld. Jeg kunne høre lengselen i stemmen hans, og igjen kjente jeg hvordan hjertet mitt brast i tusen biter. Jeg har sett det på han etter hvert som han har blitt større, sakte men sikkert har han forstått hva han har mistet med å ha en syk mamma.
Det er de små tingene min lille gutt savner, som at mamma kan ordne håret hans når han skal i selskap, eller bare at mamma kan holde rundt han når han er lei seg. Hver dag ser jeg lengselen i de små øynene hans, og hver dag sier min lille gutt at han skulle ønske jeg var frisk.
Hele dagen prøver jeg å være sterk, men når mørket faller på og jeg ligger alene på min pute, ja da kommer tårene. Usynlige lydløse dråper for et tidligere liv, små lydløse dråper for alt jeg har mistet. Jeg ser det i øynene på en liten gutt, han har også oppdaget hva han har mistet. Han også bærer på en sorg, og hans sorg er større enn min.
For meg er det hjerteskjærende og tenke på hva mine kjære bærer på hver eneste dag, hvor mye de har gått i gjennom i løpet av disse ti årene. Hver dag venter de på den dagen de vet vil komme en dag, og mens de venter ser de hjelpeløse på at jeg bare blir svakere og svakere.
Jeg ser på en liten gutt og tenker på fremtiden, han vet det kanskje ikke, men hans sorg vil bare bli enda større en dag. Jeg har kjent på det den siste tiden, jeg blir bare svakere og svakere. Tanken på døden blir større og sterkere for hver dag som går, og spesielt nå som vi nærmer oss slutten på enda et år.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen, men kroppen og hodet mitt er sliten etter ti år med denne ubarmhjertige sykdommen. Likevel er jeg takknemlig, for jeg har overlevd mye lenger enn jeg noen gang trodde var mulig. Jeg har fått se en liten gutt vokse til, og jo større han blir jo mer ser jeg meg selv i han. Så selv om mitt liv sakte men sikkert er i ferd med å ebbe ut, så er det en trøst og vite at mine barn vil føre minnet om meg videre…
Jeg føler med både deg og din lille gutt. Som jeg sikkert har nevnt tidligere vokste jeg opp med en mor som var alvorlig psykisk syk. Hun kunne ikke være omsorgsperson for meg. hun bodde hjemme,var hjemme i 3 måneder, deretter på sykehus i 4 måneder, og hjem igjen. Jeg tenkte også de tankene som din lille gutt sier til deg. Det må være veldig vanskelig for deg å ikke ha mulighet til å gjøre mange ting, men slik jeg har oppfattet deg gjennom alle disse årene,er du en fantastisk mamma ♥️ Du er tilstedeværende og gir dine barn mye. håper du og dine får en fin førjulstid. varme klemmer fra meg ♥️
Ja det gjør fryktelig vondt når jeg ser hvor mye han ønsker seg en frisk mamma, samtidig er det han som ofte påminner meg om hvor mye jeg får til på tross av sykdommen min 💖 Nå har jeg igjen blitt litt små syk med forkjølelse, så nå krysser vi alle fingrene for at dette ikke blir verre 💖Håper du også får en fin førjulstid 💖
Skjønner godt at dette må være tungt for deg men som jeg opplever deg er du en kjempe god mamma.Hørte en gang om en mor som visste hun var oppgitt av legene.Det hun sa var at jeg er ikke redd for å dø men at jeg for mine barn bare skal bli et bilde på veggen.Heldigvis er dine barn så store at de vil huske deg som den flotte mammaen deres.Må du få lang tid ennå med både minstemann og de andre.💖
Ja jeg er heldig på den måten, samtidig blir sørger enda større for mine barn når jeg en dag forsvinner. Jeg håper jeg får litt lenger tid med mine 💖
Kjære deg, jeg ville bare si at jeg har lest gjennom omtrent hele arkivet ditt og kampen du kjemper har lært meg så mye og åpnet øynene mine på en måte som jeg er deg evig takknemlig for..
Jeg lever med en sykdom som i perioder fratar meg all lyst til å leve, og jeg har tenkt siden jeg fikk diagnosen at jeg garantert dør av selvmord. Takket være deg og det du deler er jeg ikke like skåsikker lenger. Du har gitt meg så mye håp om at livet kanskje er verdt å kjempe for, verdt å holde ut. Hvordan sier man takk for noe sånt? Et enkelt takk blir så stusselig men jeg sier det likevel- takk ❤️
Du er så tapper og så verdifull. Jeg forstår (som en som har tenkt tanken på å forlate mine elskede kan i det minste) at alt du må stå i er ubeskrivelig smertefullt og river hjertet ditt i filler. Samtidig smiler jeg mens tårene renner når du skildrer gubben din som elsker deg så ubetinget og barna dine som forguder deg. Jeg er så glad for at du tross alt har de du har i livet ditt, de er noen nydelige mennesker akkurat som deg.. Beautiful people deserve beautiful people.
Jeg ønsker deg alt godt, modige menneske som står i en blodig urettferdig situasjon du burde vært spart for. Bare vit at du inspirerer, at du betyr så mye, at det livet du lever fortsatt har så stor verdi. Og det er lov å sørge.. Lov å la tårene renne..
En stor virtuell klem fra meg, og igjen- TAKK! ❤️
Ååå kjære gode vakre deg, nå kom tårene for fullt her 💖 Ordene dine traff meg midt i hjertet, og jeg håper du finner den samme gleden ved livet som jeg har erfart på tross av alle dine utfordringer 💖 Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg, du klarte å røre meg til tårer 💖 Jeg håper du får en nydelig førjulstid, og en fredelig jul når den kommer. Det er meg som skal si takk, for uten dere som leser denne bloggen min så hadde ikke ordene mine hatt noen mening, stor varm klem til deg 💖
Åh nå renner tårene hos meg også over svaret ditt. Men noen tårer er av den gode sorten, og mine er akkurat nå takknemlige.
Ordene dine har ubeskrivelig makt, jeg tror du er i stand til å endre flere liv enn bare mitt. Ikke bare fordi du er rågod med ordene, men fordi du skildrer livet så ærlig, sårbart, tidvis brutalt, men midt oppi det hele har du jammen meg humor også. Det har vært så terapeutisk for meg å lese ordene dine.. Bloggen din skulle vært utgirt i bokform..
Takk for at du tar din plass her inne, sykdom skal ikke gjemmes bort bare fordi noen synes det er ubehagelig å forholde seg til. Det er en del av livet, tristhet, vonde følelser er en del av livet og det tror jeg vi tjener så mye på å kunne snakke fritt om. For meg er du en helt! En superhelt ❤️ Wear it like a badge of honor, vær så innmari stolt av deg selv!
Da jeg begynte lese bloggen til Vivian begynte også jeg å lese meg bakover i arkivet hennes. Lå på sofaen en hel natt og leste, plutselig var det morgen og min kjære stod opp og spurte «hvorfor har ikke du lagt deg». Vivian skriver utrolig bra, og innleggene formidler styrke, hun har gitt ut boken «Livet er ikke over før det er over..»
https://mammapahjul.blogg.no/sa-var-vi-i-gang.html
🐰
Gode fine deg 💖