Nå kan julen bare komme….

Med vedtaket fra statsforvalteren har vi fått nytt pågangsmot, og det merket jeg på gubben i går. Husker dere at jeg ble så irritert når jeg oppdaget at de julelysene jeg ville ha var utsolgt? Jeg ville jo så gjerne ha lys rundt hele verandaen.
Forrige uke kom jeg plutselig på at det var en butikk jeg ikke hadde sjekket, min favoritt butikk innfridde igjen.

For Plantasjen hadde noen lignende lys, og til alt hell hadde de akkurat de lengdene jeg trengte. Gubben derimot ble ikke akkurat blid når han så hva jeg hadde kjøpt, og igjen kom glosene på løpende bånd.
Men det blir ikke julestemning før gubben kommer med sine tradisjonelle gloser, det hører liksom førjulstiden til.

Først nektet han å henge de opp, i følge gubben hadde vi nok lys.
Men i går kom kom han på bedre tanker, og det kan jeg takke nabokjerringa for.
For hun hadde også kjøpt flere lys, og når gubben så at nabogubben begynte å henge opp lys så kunne ikke han være noe dårligere.
“Du og nabokjerringa e like gal, spinn hakkande gal” gaulte gubben i det han rev opp verandadøren, nå skulle kjerringa virkelig få lys!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hørte glosene helt inn mens han holdt på, og det ble ikke mindre gloser når han oppdaget at lysene hadde floket seg.
Rudolf er kanskje rød på nesen, men en glødende nese kunne ikke måle seg med den glødende kulen som nå sto på verandaen.
Jeg var en stund redd for at han skulle gå i luften, for jeg er helt sikker på at det røyk fra topplokket til gubben.

Men lys ble det, og når mørket kom sigende på så ble det et fantastisk syn.
Ja selv gubben ble fornøyd, og det sier sitt. Jeg er kjempefornøyd, både med gubben sin innsats og lysene. Så nå kan julen bare komme,  for nå er vi klar. Juletreet skal pyntes lille julaften som tradisjon tro, og det er alltid et høydepunkt.

I dag fant vi endelig ut hva som har foregått borti skogen den siste tiden, vi har jo hørt sagelyder fra morgen til kveld i flere måneder nå.
Jeg ble imponert når gubben sendte bilder, for borti skogholtet åpenbarte det seg en flott stor trehytte. En person har holdt på med dette arbeidet, så det er ikke rart at han har jobbet fra morgen til kveld.

Julemysteriet ble løst i god tid før jul, og det var bra, for dette mysteriet har vært enda større enn Maskorama. Men i går fikk jeg enda et Julemysterie, jeg fikk nemlig en nydelig blomsterdekorasjon på døren. Et kort fulgte med der vedkommende gratulerte meg med seieren mot kommunen, men det sto bare Jannike på avsender.
Jeg er venner med flere som heter Jannike på Facebook, men så lenge det ikke sto etternavn så aner jeg ikke. Men jeg håper vedkommende leser dette innlegget, for jeg vil så gjerne få takke.

Denne helgen har vært helt fantastisk, sakte men sikkert synker det inn at en endeløs kamp er over. Nå kan jeg endelig fokusere på å leve istedenfor, og det er alt jeg noengang har ønsket. Livet smiler til meg for tiden, måtte det bare fortsette. Nå skal jeg nyte kvelden sammen med mine mens vi nyter nystekte lussekatter som naboen kom her på døren med, vi føler oss veldig takknemlig her vi sitter…